Ennå ganske nylig var det både folksomt og livlig i Donetsk, til tross for at en stor andel av befolkningen hadde flyktet fra krigen. Det var mange journalister her, det var politikere, aktivister, frivillige, militære instruktører og internasjonale observatører. Det å komme hit var en symbolsk gest, tilstedeværelse her ble straks diskutert og omtalt i en rekke medier. Derfor var det ikke bare journalister, men også glemte rockemusikere, halvberømte artister og andre personer på turné som kom hit i en uendelig kolonne for å raske til seg et øyeblikks ære og berømmelse.
Jeg forestilte meg kampklare menn i kamuflasjejakker. Men de jeg traff i Folkerepublikken Donetsk, var fattige og slitne.
Tretthet og skuffelse i Donetsk
