Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Jeg forestilte meg kampklare menn i kamuflasjejakker. Men de jeg traff i Folkerepublikken Donetsk, var fattige og slitne.

Tretthet og skuffelse i Donetsk

GLEMT: En stund var Donetsk gjenstand for verdens oppmerksomhet, men nå sitter befolkningen glemt tilbake – i håpløshet, sult og resignasjon, skriver Liza Aleksandrova-Zorina. Mange av dem som kunne, flyktet under krisa. Her er to unge flyktninger under evakueringen av Debaltseve i Donetsk i 2015. FOTO: MANU BRABO, AFP/NTB SCANPIX MANU BRABO

Ennå ganske nylig var det både folksomt og livlig i Donetsk, til tross for at en stor andel av befolkningen hadde flyktet fra krigen. Det var mange journalister her, det var politikere, aktivister, frivillige, militære instruktører og internasjonale observatører. Det å komme hit var en symbolsk gest, tilstedeværelse her ble straks diskutert og omtalt i en rekke medier. Derfor var det ikke bare journalister, men også glemte rockemusikere, halvberømte artister og andre personer på turné som kom hit i en uendelig kolonne for å raske til seg et øyeblikks ære og berømmelse.