Om det er en total devaluering eller kun en redefinering, er ikke helt klart, og blir vel ikke klart på en god stund ennå. Men popalbumet som musikalsk uttrykksform er for alvor i endring. Som kollega Eirik Blegeberg viser i sin gjennomgang av popåret på side 4-5, er det mange av de største navnene som helt har slutta med album, mens andre fyller albumene med tidligere utgitte låter opptil flere år gamle, sånn at de i realiteten er singelsamlinger mer enn et viktig artistisk statement. Atter andre gjør albumene altfor lange – Migos strakk «Culture II» til 1t. 45 min., Rae Sremmurds siste stoppa på 1t. 41 min. og Drakes «Scorpion» varer i halvannen time. Mens andre igjen leverer album så korte at de i gamle dager helt åpenbart ville blitt definert som ep-er, og bare ikke føles så ... viktige.