Det ser ut som om Earl Sweatshirt er i ferd med å gå ut av dette tiåret, preget som det har vært av strømmealderens slippfrekvenser, særlig innen rapmusikken, med godt under to timer musikk gitt ut, sparsomt fordelt på tre album og en ep. Det ville vært karrieremessig selvmord for nær sagt enhver annen rapper av hans generasjon, men på tross av åpne trusler om slikt, er det neppe det som har vært intensjonen. Og effekten har snarere vært det motsatte.
Earl Sweatshirt: Endelig tilbake, like kryptisk og kortfattet som alltid.