Retorikken benytter seg av loci communes, «commonplaces», som er allment tilgjengelige argumenter eller motiver. Det kanskje mest brukte og mest komplekse locus communis i den monastiske retorikken er et fysisk sted, nemlig byen Jerusalem. Byen der israelittene bygde tempel til sin Gud og gudemennesket Jesus døde og angivelig overvant døden tre dager senere, ble i den kristne middelalderkulturen oppfattet som «verdens navle» og det mest prominente sted for guddommelig åpenbaring. Derfor hadde Jerusalem symbolsk mening på flere nivåer.
Jerusalem som kognitiv modell
