Geometriske konvensjoner kunne være redskap for kreativ tenkning.

Retorikken benytter seg av loci communes, «commonplaces», som er allment tilgjengelige argumenter eller motiver. Det kanskje mest brukte og mest komplekse locus communis i den monastiske retorikken er et fysisk sted, nemlig byen Jerusalem. Byen der israelittene bygde tempel til sin Gud og gudemennesket Jesus døde og angivelig overvant døden tre dager senere, ble i den kristne middelalderkulturen oppfattet som «verdens navle» og det mest prominente sted for guddommelig åpenbaring. Derfor hadde Jerusalem symbolsk mening på flere nivåer.