Den asketiske cisterciensermunken Bernhard av Clairvaux skriver en polemisk tekst om cluniacenserordenens overdådige bygninger og skulpturusmykning. Bernhard mener at skikkelige munker må klare seg uten fysiske bilder av fabeldyr og andre skapninger når de skal meditere, og heller utpensle minneverdige hukommelsesbilder for sitt indre blikk.