Mens retorikken i antikken ble brukt til å fremme veltalenhet, ble den i middelalderen et redskap for refleksjon.

Fra talekunst til tankekunst

Kringla HeimsinsMiddelalderKristin B. Aavitsland, professor i kirke- og kulturhistorie, Menighetsfakultetet3. desember 2018

Groteske bilder og kompleks arkitektur ble brukt som de reneste tankemaskiner i 1100-tallets klosterliv.

Moderne kognitiv teori – tenkning om tenkning – tar utgangspunkt i nevrovitenskap, psykologi, lingvistikk og computervitenskap. Middelalderens kognitive teori tok utgangspunkt i retorikk. Mens den moderne kognitive vitenskapen ønsker å analysere språk og tenkning for å besvare spørsmål om hvordan hjernen vår fungerer, var middelalderens kognitive vitenskap først og fremst praktisk rettet mot å få hjernen til å fungere mest mulig effektivt. Det viste seg at den klassiske retorikken var et godt egnet middel. Hvordan?

Kristin B. Aavitsland er gjesteskribent i Kringla Heimsins.

Jerusalem som kognitiv modell

Kringla HeimsinsMiddelalderKristin B. Aavitsland, professor i kirke- og kulturhistorie, Menighetsfakultetet3. desember 2018

Geometriske konvensjoner kunne være redskap for kreativ tenkning.

Retorikken benytter seg av loci communes, «commonplaces», som er allment tilgjengelige argumenter eller motiver. Det kanskje mest brukte og mest komplekse locus communis i den monastiske retorikken er et fysisk sted, nemlig byen Jerusalem. Byen der israelittene bygde tempel til sin Gud og gudemennesket Jesus døde og angivelig overvant døden tre dager senere, ble i den kristne middelalderkulturen oppfattet som «verdens navle» og det mest prominente sted for guddommelig åpenbaring. Derfor hadde Jerusalem symbolsk mening på flere nivåer.