Martijn Koning
Capital and time
Litteratur
Stanford University Press 2018, 184 sider
Hvor mange ganger har vi ikke hørt at finanskrisa som begynte i 2007, skyldtes et misforhold mellom finansøkonomien og realøkonomien? En enorm boble som skyldtes at stadig mer kapital ble investert i derivater, opsjoner og andre kreative finansielle produkter istedenfor i produksjonen av virkelige varer og tjenester? Fra ytterste venstre fløy til langt inn i det politiske sentrum har man forstått finanskrisa som et slags sannhetens øyeblikk, hvor nyliberalistisk finanspolitikk endelig ble avkledd. Det viste seg omsider at liberalisering av finansmarkedene ikke fører til vekst og stabilitet, men til kriser etterfulgt av kuttpolitikk. I over ti år har vi ventet tålmodig på at en annen politikk skal gjøre seg gjeldende, en ny versjon av etterkrigstidas keynesianisme som igjen får kontroll med finansmarkedene og skaper etterspørselsbasert vekst. Men hva om vi venter forgjeves? Hva om krisa ikke var noe sannhetens øyeblikk?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
