Kvinners tause og fornuftsbaserte kunnskap hadde en beundrer i Eilert Sundt.

Allmuens klokskap

«GRAUTSTRIDEN»: Eilert Sundt forsvarte blant annet bondekoner mot P.C. Asbjørnsen, som mente de kokte grøt på feil måte. Karikatur av August Schneider i Vikingen 1865. ILLUSTRASJON: OSLO 8MUSEUM

En sommerdag på Listerlandet i 1867 var to menn i hest og vogn på vei hjem til middag. I solsteken var samtalen opphørt. Kjørekaren var egnens forfatter Constantius Flood, og hans passasjer var Eilert Sundt, «den reisende forsker» fra Christiania. Plutselig måtte de stoppe. Ved veien holdt nemlig en tjenestejente på å vaske noen melkebøtter i en bekk med en kost av «limeris» (bjørkekvister). Sundt hadde ikke sett et slikt vaskeredskap før. Leende og usjenert forklarte tjenestejenta at det var en «skrubber». Sundt gjentok ordet et par ganger. Hun opplyste at den kalles «rubber» på fint talemål, og ga den til ham.

Feminist javisst