Anmeldelse

På vei mot noe annet

LØPETID: I Ingrid Fiksdals «Deep Field» løper danserne i sirkler. De monotone bevegelsesmønstrene fører snart forestillingen inn i en form for meditasjon.FOTO: ISTAN VIRAG LØPETID: I Ingrid Fiksdals «Deep Field» løper danserne i sirkler. De monotone bevegelsesmønstrene fører snart forestillingen inn i en form for meditasjon.FOTO: ISTAN VIRAG

Black Box Teater, Oslo

Koreografi: Ingri Fiksdal.

Musikk: Jenny Hval og Lasse Marhaug.

Kostyme: Signe Becker.

Lysdesign: Ingeborg Olerud.

Utøvere: Sudesh Adhana, Jon Filip Fahlstrøm, Rannei Grenne, Louis Schou-Hansen og Synne Sørum.

Produsent: Nicole Schuchardt.

Det kan virke som den overordnede tanken i Ingrid Fiksdals koreografiske poetikk, er at all bevegelse er avhengig av sine omgivelser. Det er ikke veldig radikalt, men likevel et sentralt formgrep. Form og innhold står alltid i et avhengighetsforhold til hverandre, med evig dyttende albuer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Film

Kan «Fjord» være skadelig for norske barn som trenger hjelp? Vi har spurt en barne­retts­ad­vokat og «virke­lig­hetens Pørni».

Over sofaen

Sanna Sarromaa er på klasse­rei­se. Foto­gra­fiet av venninnas pupper måtte bli igjen på Lille­hammer.

Musikk

Mira Craig, Kamelen, Trygve Skaug – lista over mislykkede stagedives begynner å bli lang