«Hvis du er redd for ensomhet, ikke gift deg», heter det i Tsjekhovs notater. Ja, og hvis du er redd for at sangene dine skal bli oppfattet som selvbiografiske, ikke bli en sanger/låtskriver. For i Bob Dylans tilfelle var det lenge en etablert sannhet at «Blood on the Tracks» fra 1975 var mannens selvbiografiske skilsmisseplate, skrevet mens han var separert fra kona Sara (de skilte seg i 1977). Så etablert at det fortsatt er umulig å høre den som et verk skapt uten å først og fremst være opphengt i eget samlivsbrudd. Samtidig som det også er lett å høre den som rikere enn som så. Som den tross alt upålitelige Dylan selv skrev i memoarene sine: «I would even record an entire album based on Chekhov short stories. Critics thought it was autobiographical – that was fine». Som i at dette både kan være en låtsyklus basert på Tsjekhov, og det Jakob Dylan kaller lyden av «my parents talking».