Da Edvard Munch i 1912 ble invitert til å fylle den prestisjefulle forsida på tidas kanskje fremste avantgarde-tidsskrift, tyske Der Sturm, tegnet og sendte han tre aper. Om valget virker overraskende, var den radikale symbolikken antakelig ikke til å ta feil av for en datidig tidsskriftleser. Etter Darwin ble apemotivet et symbol på «menneskehetens dyriske side, det borttrengte», får vi høre i «Aftenland», Therese Bohmans nye roman på norsk. Romanens hovedperson, Karolina Andersson, er professor i kunsthistorie i Stockholm, og forsker nettopp på apemotivet rundt 1900.
Makt: Therese Bohman skriver om naturen i oss.
Skjønnheten og udyret
