Med Bryan Caplans anbefalte skolepolitikk ville vi få et samfunn som er ideelt for storkapitalistene.

Poenget med skolen

LIVSLANG LÆRING: Alle trenger dannelse, skriver Einar Jahr. Bildet er fra en cubansk sigarfabrikk rundt år 1900. I Havana begynte arbeidere på sigarfabrikker fra 1865 av å leie folk til å lese høyt fra romaner, aviser og politiske skrifter mens de arbeidet. FOTO: HULTON-DEUTSCH COLLECTION

Klassekampen brakte mandag 20. august en artikkel om den amerikanske økonomiprofessoren og libertarianeren Bryan Caplan. Han går til angrep på skolen slik vi kjenner den, og uttrykker generelt stor skepsis til all utdanning utover den man får på en arbeidsplass. Som innledende eksempel bruker han en anekdote om ei klassevenninne i 6. klasse som nektet å lære brøkregning fordi hun skulle bli frisør, noe hun da også ble. Han generaliserer denne anekdoten med følgende trivialitet: «Det meste du lærer på skolen, vil du aldri bruke igjen i løpet av livet ditt». Caplans utdanningspolitiske konklusjon på dette er fundamentalt feil, og farlig.

Kronikk