Utover 1960-tallet var ikke lenger det å like Jakob Weidemann et uttrykk for opprør, men for kvalitetsbevissthet.
Etter 1965 sluttet Jakob Weidemanns kunstnerskap å gå i engasjerende dialog med det som skjedde i samtidens øvrige kunst.
Etter 1965 sluttet Jakob Weidemanns kunstnerskap å gå i engasjerende dialog med det som skjedde i samtidens øvrige kunst.
Utover 1960-tallet var ikke lenger det å like Jakob Weidemann et uttrykk for opprør, men for kvalitetsbevissthet.