Anmeldelse

Fra opprør til den gode smak

Etter 1965 sluttet Jakob Weidemanns kunstnerskap å gå i engasjerende dialog med det som skjedde i samtidens øvrige kunst.

Øivind Storm Bjerke
FARGEDRYSS: De sene bildene til Weidemann fremstår ofte som pastell fargedryss. Men det er for lettvint å avskrive dem som malerisk svake. FOTO: LILLEHAMMER KUNSTMUSEUM © Artphoto 2006FARGEDRYSS: De sene bildene til Weidemann fremstår ofte som pastell fargedryss. Men det er for lettvint å avskrive dem som malerisk svake. FOTO: LILLEHAMMER KUNSTMUSEUM © Artphoto 2006

Henie Onstad Kunstsenter, Høvik

Står til 14. oktober

Allerede som nittenåring vakte Jakob Weidemann oppsikt med en utstilling i Bergen, men året etter, i 1944, flyktet han til Sverige for å melde seg til de norske styrkene der. Her mistet han synet på det ene øyet i en sprengningsulykke, men ble senere tatt opp ved Konsthögskolan i Stockholm.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Bøker

78 prosent av boka «Trump og filo­so­fene» slo ut i kunstig intel­li­gens-detektor. Redaktør Audun Lindholm mener det er nytteløst å avvise KI full­sten­dig.

Arkitektur

Vår tids arkitektur er ikke modern­istisk – den bare hermer, ifølge arki­tek­tur­his­to­riker Espen Johnsen.

Kommentar

En Cuckoo er ikke bare en riskoker. For den sør­koreanske Ibsen­pris­vin­neren Jaha Koo er den et barn av finans­krisen som rammet hjemlandet hans i 1997.