Man kan mene så mangt om Ryan Reynolds, enten man er fan eller ei. Men at han har vært involvert i en del mindre gode greier – fra superhelt- og actionfilmer til romantiske komedier – bør alle kunne enes om. Trioen «The Proposal», «Green Lantern» og «R.I.P.D.» kan alene bære bevisbyrden her. (Og jeg vet om flere.) Men han har også et par vinnere på CV-en, så som «Buried» og «Mississippi Grind». Og «Deadpool», da – tidenes mest innbringende film med aldersgrense voksen. At et slikt filmfenomen måtte få en oppfølger sa seg nesten selv. Og at denne ville bli en blek, repetitiv kopi av originalen, var nesten like opplagt.
Meta-humor og obskure referanser fyller den rå oppfølgeren «Deadpool 2».
Voldsomt morsomt
