Noe av en splittende elektronisk kritikerhit med en overraskende effekt – siden dette neppe er ment som et album i utgangspunktet og siden låtene egentlig er skrudd for dansegulvet. En setting der brorparten av de elleve sporene kanskje kan slite, enda mer egnet for den usexy subsjangeren klubbmusikk for stua – og, grøss, kontoret.