– Foreldrene min var veldig forståelsesfulle og oppmuntrende. Jeg skulle gjøre min første spillejobb i februar 1958, sammen med broren min. Men jeg turte ikke, så jeg dro hjem igjen. Da sa moren min: «Om du skal bli flink, må du spille for folk.» Så sendte hun meg av gårde på sparkstøttingen igjen, humrer Arild Andersen fra godstolen.
Mester Andersen: Utdannet på scener verden over, uten formelle papirer, men med en usedvanlig imponerende katalog.