– Foreldrene min var veldig forståelsesfulle og oppmuntrende. Jeg skulle gjøre min første spillejobb i februar 1958, sammen med broren min. Men jeg turte ikke, så jeg dro hjem igjen. Da sa moren min: «Om du skal bli flink, må du spille for folk.» Så sendte hun meg av gårde på sparkstøttingen igjen, humrer Arild Andersen fra godstolen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
