«Hver pust gikk til hvile og årene strevet i blikkstille sjø» (bok 7, 29), lyder det i Erling Kraggeruds oversettelse av Vergils «Aeneiden», som har «Odysseen» og «Iliaden» av Homer som forbilde. Mens den svenske oversetteren Ingvar Björkeson skriver «Mödosamt kämper åror nu i den långsamma marmorn»; «langsom marmor» lyder bedre i mine ører enn «blikkstille sjø».
Skjebnesvangert: Vergils «Aeneiden» har et fatalistisk preg.