En god venn ringer meg opp og har sett et spøkelse. En halvt gjennomsiktig jente på rundt 12, som plutselig var i speilet ute i gangen og børstet håret. Så forduftet hun, og rett etterpå hørtes gråt fra badet. Det gjør meg mer bekymret enn det gjør ham – han er urovekkende komfortabel med dette her. Men min slitasje er samtidig for omfattende til at jeg helt kan ta det innover meg.
«The Lost Museum» på Kunsthall Oslo er en av de få utstillingene selv en travel kunstkritiker oppsøker to ganger.