Det starter med døden. Eller kanskje heller minnet om døden: En sen ettermiddag, på vei hjem fra en handletur, kjørte foreldrene til Fanny inn i en høyspentmast; faren døde momentant, moren etter noen dager på sykehuset. Det skjedde brått, men først gradvis skal Fanny erfare at de ikke kommer tilbake. Hun er sytten år, får vi vite i åpningen av Rune Christiansens nye roman, «Fanny og mysteriet i den sørgende skogen». Hun fortsetter å bo i det gamle huset på landet. Her, skal leseren etter hvert registrere, blir Fanny vitne til alt som gjentar seg i naturen: sola som går opp og ned, grevlingen som går inn og ut av hiet, regnet som kommer og går, kommer og går, den ene dagen som følger den andre. Men foreldrene vender ikke tilbake. Tre mennesker slipper inn i livet og sorgen hennes: presten i bygda, Tobias Alm, klassekameraten Janos og den tilfeldig forbipasserende Karen, som hun forelsker seg i. Livet fortsetter, kan det virke som.
På avstand: Fra første side skaper Rune Christiansen et stort rom for leseren å tenke i.
Angående sorgen
