«Kapitalismekritikk er den nye yogaen» lyder det fra den tyske standupscenen. I kjølvannet av finanskrisen var det i hvert fall mange i Vesten som til sin egen forbløffelse fikk opprørende innsikter i kapitalismens grunnleggende urimeligheter og plutselig våknet opp som systemkritikere. Trenden er sunn, og lett å like, men de retoriske strekkøvelsene må vel gripe massene, hvis man vil oppnå noe mer enn forbigående lindring på «hin enkeltes» yogamatte.
Urtekst: Hvor står klassekampen i dag? Det verdenshistoriske oppropet fra 1848 gir ikke svaret, men en leksjon i å tenke stort.
Nye lesere kan starte her
