Fredagskveld og vi står i et gammelt fabrikklokale i Bergen. På gulvet ligger ei japansk kvinne og skriker i en mikrofon. Bak trommene er en langhåret fyr med kulemage, i baris og bare undiken. Som den lydfølsomme fjelljenta jeg har blitt, er øreproppene presset så dypt inn i ørene at de nesten gnir mot hverandre inne i kraniet ... Å se en grindcorekonsert er som en blanding av en brasiliansk voksing, en rotfylling og en kaffekvern. Helt fantastisk altså, men det er samtidig greit at konsertene bare varer et kvarter.
Japansk grindcore og tamilske bambusfløyter i tropiske Bergen
