Skal vi snakke om kjærlighet og ekteskap i politikken? Det vanlige svaret er nei. Kjærligheten beseirer nemlig alt, også politiske uenigheter og forskjellige livssyn. Og Gro Harlem Brundtland var gift med en høyremann, og det gikk jo bra. Og gudene skal vite at det kan være uenigheter, til dels uoverstigelige, i ethvert forhold. Det kan alle med litt erfaring på området fortelle. Jeg er selv blant dem som mener at kjærligheten beseirer alt, i hvert fall det meste, men fordi dette er så opplest og vedtatt, diskuterer vi heller ikke hvilke problemer ekteskap mellom politiske motstandere (fiender?) kan skape. Det blir for kleint og ufølsomt. Det er upassende.
Spiller valg av livsledsager noen rolle i politikken?