Attac fem år

I 1998 skrev redaktøren i franske Le Monde Diplomatique, Ignacio Ramonet, lederartikkelen «Å avvæpne markedene». Det skulle bli starten på Attac – Action pour une taxe Tobin d''aide aux citoyens (Aksjon for Tobin-skatt til hjelp for borgerne) ? som ble stiftet i Frankrike 3. juni 1998. Det virker allerede som veldig lenge siden. Attac tok sikte på å gjennomdrive begrensinger på den internasjonale finanskapitalen. Tanken var at de frie globale finansmarkedene utgjorde en viktig trussel mot sosiale velferdsordninger, både i den rike og fattige delen av verden. Tobins forslag gikk ut på å innføre en skatt på 0,1 prosent på kortsiktig valutahandel for å bremse farten i spekulasjonene. Årlig ville skatten gi inntekter på rundt 100 millioner dollar, som så kunne overføres til fattige land. Første setning i Attacs plattform lyder: «Globaliseringen av finanskapitalen øker den økonomiske utryggheten og forverrer de sosiale forskjellene. Globaliseringen omgår og devaluerer de valgene folk over hele verden gjør, de demokratiske institusjonene og de suverene statene som skal forsvare allmenne interesser». Blant de mest sentrale kravene for Attac er å få en slutt på internasjonal spekulasjon, skattlegging av kapitalinntekter, avskaffelse av skatteparadiser, innsyn og åpenhet om investeringer i land med svak økonomi og sletting av u-landsgjeld. Attac har nå vokst til å bli en verdensomspennende bevegelse med avdelinger i 37 land på alle kontinenter. Sammen med nye møteplasser, som European og World Social Forum (der Attac for øvrig spiller en viktig rolle) ser vi allerede konturene av en bred internasjonal bevegelse mot nyliberalismen og en verden styrt av storkonsernene. Gratulerer med dagen!

Innenriks