Nome og NRKs vanvidd

Den som tier samtykker, og Petter Nome har valgt å fraråde bombing av Irak. Nome har i en årrekke uttalt seg politisk ukorrekt, for eksempel om mislykket norsk narkotikapolitikk. I fjor ble han på Sommeråpents nettsider oppfordret av et par seere til å ta opp egne kampsaker i programmet. Til dette svarte han: «Det blir helt galt hvis jeg bruker NRK til å fremme mitt personlige syn.» Når NRKs programdirektør Mari Velsand nå hevder at Nome blander roller, antyder hun at Nome også som privatperson er underlagt rollen som programleder. Selvsagt kan han ikke la egne meninger prege programmer han selv leder. Så lenge han uttrykker seg i fritiden, er det imidlertid ikke snakk om en rolleblanding. Ved å straffe Nome, viser NRK-ledelsen tydelig at de tror seerne er dumme – at vi ikke klarer å skille mellom Nome som privatperson og Nome som programleder. Straffen gir også svært dårlige signaler til morgendagens journalister. Skal en journalist med sin innsikt i samfunnslivet helst være uengasjert? Nei, sier NRK, journalister kan godt engasjere seg i missekonkurranser, restauranter og hester. Så lenge det ikke dreier seg om viktige spørsmål, er det greit. Nome har spredt et livsviktig budskap om at Saddam og hans befolkning neppe blir mindre aggressive av å bli bombet. Han har fortalt oss at også Pakistan og India har atomvåpen, uten at USA vil angripe her. Bush vil gi all verdens terror én løsning, nemlig USAs egen bruk av masseødeleggelsesvåpen mot Irak. Når ambisiøse journalister blir frarådet å engasjere seg imot dette vanviddet med fredelige midler som folkeopplysning, har også norske medier blitt vanvittige. Peter Nome kan kanskje være glad han kan bruke tiden til viktigere saker enn å tjene NRK.