Katarina Poensgen

Sigve Bremer Mejdal

#fff

#000

Han går fra vindu til vindu og titter inn. Det er ikke så lett, for inne er det mørkt, og ute er det skarpt sollys. Han vet godt at ingen er der lenger, men det er nesten så han må dobbeltsjekke for å være sikker.

Poul-Erik Damgaard, styreleder for den nå stengte folkehøgskolen Livsstil-Højskolen i Gudum, viser Klassekampen rundt.

Her er hovedbygget, der lagde de maten, der bodde elevene. Og her var stedet han måtte si opp de ansatte.

I morgen er det folketingsvalg i Danmark. Men for Livsstil-Højskolen er det allerede for seint.

En avis ligger foran hovedinngangen, pakket godt inn med blå plast. Damgaard plukker den opp og legger den i postkassa. Han må huske å avslutte abonnementet.

Alt har gått så fort. Dagen før han snakker med Klassekampen, slo skolen seg konkurs og stengte på dagen.

– Jeg er redd for at vi bare ser toppen av isfjellet. Flere skoler og andre bedrifter vil bli stengt, sier Damgaard.

Folkehøgskolen er liten, med rundt 60 elever og litt over 20 ansatte, og ligger mellom kommunene Struer og Lemvig på vestsida av Midtjylland. Men skolen var viktig for folk: Ikke bare for de ansatte som jobbet der, men også for elevene – kursdeltakerne, som de kaller dem.

Vi forventer å fryse og må fortsette å spare en del. Temperaturen i huset må ned.

ET LAND PÅ SPAREBLUSS

Hun skvetter når hun ser politi og gjemmer seg når hun hører fly. For å roe nervene tenner hun seg en røyk. 30 år gamle Baraa Sarj må fortsatt minne seg selv på at hun og barna er i trygge Danmark nå. Spørsmålet er hvor lenge det vil vare.

Klassekampen møter henne på en arabisk kafé i det som blir beskrevet som Danmarks mest multikulturelle bydel, Nørrebro. Det er midt på dagen og danskene har så vidt kommet hjem fra efterårsferien. Kebabsjapper og arabiske kafeer med mønstrede tepper som dekker hver centimeter av veggene, ligger på nesten hvert hjørne i den københavnske bydelen. Folk står ute og røyker, ler og snakker på både dansk og arabisk.

Sarj observerer omgivelsene. Da hun kom til Danmark i 2015 med sine tre barn under flyktningkrisa i Europa, hadde de flyktet fra krig og elendighet i hjembyen Damaskus i Syria. Huset deres var bombet, slektninger fengslet.

I København var alt nytt og fremmed i begynnelsen, men det var trygt. Hun lærte seg dansk og følte at dette er hennes nye hjem.

Nå risikerer hun å miste det, siden oppholdstillatelsen er trukket.

Et asylmottak i Kigali i Rwanda som regjeringen ønsker å innføre, er en skremmende tanke for Sarj. Om hun er blant dem som kan sendes dit, vet hun ikke, men usikkerheten debatten skaper, rammer også henne.

– Det høres ut som en grusom idé og at de prøver enda hardere på å få oss til å føle oss uønsket. Danske myndigheter sier nå at Damaskus er trygt. Hvilke vurderinger har de da gjort av Rwanda? spør hun.

Temaet har blitt et av de største under årets valgkamp i Danmark. Allerede i 2018 kunngjorde statsminister Mette Frederiksen at partiet hennes, Socialdemokratiet (S), vil sende asylsøkere som ankommer Danmark, til et mottakssenter i et annet land, der de kan være mens søknadene deres blir behandlet.

Danske myndigheter sier nå at Damaskus er trygt. Hvilke vurderinger har de da gjort av Rwanda?

DE UØNSKEDE

Rad på rad med små, tomme bur står og ruster i sollyset som faller inn vinduene.

Skuret på den nå nedlagte minkgården i Lemvig i Midtjylland lukter fortsatt dyr og høy. Men her er det ikke tegn til noe dyreliv. Det er stille, bokstavelig talt dødt.

Gårdeier Bent Kloster ser seg sørgmodig rundt i rommet. Skuret, som han har bygget selv, skal rives.

– I 32 år har jeg jobbet med mink. Det er lang tid, dette var livet mitt, sier han.

4. november 2020 fikk Kloster og de rundt tusen andre minkoppdretterne i Danmark beskjed fra øverste hold: Statsminister Mette Frederiksen beordret at samtlige av landets 15–17 millioner mink skulle avlives. Årsaken var frykt for at en ny koronavariant blant dyrene skulle spres og smitte over til mennesker i hurtig tempo.

For Kloster betød det å avlive 10.000 mink, hele levebrødet, på dagen. Kun dager etter nedslaktingen viste det seg at regjeringen ikke hadde lovhjemmel til å beordre avlivingen.

I dag står Kloster igjen med en slags spøkelsesgård for mink. Nå håper han at den pågående debatten om en juridisk vurdering av minksaken vil få konsekvenser.

– Jeg ønsker at dette skal undersøkes til bunns, sier Kloster tvert.

«For små kommuner er slike avviklinger svært dramatisk»

EN SØTLIG STANK AV DØD

Hun er nok lei av å måtte innrømme det, men jo da: De har mistet en del velgere. Og ja, de strømmer til et annet parti på midten.

Partileder i Radikale Venstre Sofie Carsten Nielsen heiser litt på skuldrene der hun står i parken Munke Mose i Odense når Klassekampen konfronterer henne med velgerflukten. Ifølge en meningsmåling fra Epinion risikerer de å miste minst sju mandater og halvere stemmene fra valget i 2019, hvor de gjorde et brakvalg.

Det var kanskje ikke dette de hadde sett for seg da partiet utløste nyvalget som finner sted 1. november.

De Radikale sa tidligere i sommer at de ikke lenger kunne støtte en ettpartiregjering med Socialdemokratiet (S), som de har gjort siden 2019. Hvis ikke statsminister Mette Frederiksen (S) skrev ut nyvalg i oktober, ville de stille mistillit.

Bakgrunnen er den såkalte «minkskandalen» der S-regjeringen avlivet all mink i Danmark under koronakrisa, uten lovhjemmel.

Valget ble dermed utskrevet åtte måneder før Folketingets periode ville utløpt. Men med høy inflasjon, stigende energipriser, krig i Ukraina og flere andre politiske knuter som må løses raskt, har de Radikale fått kritikk fra flere hold om at dette ikke var tida for noe nyvalg.

– Jeg tror folk er litt sinte for at vi utløste et valg på nåværende tidspunkt. Vi har flere kriser i landet der folk ønsker trygghet, vedgår Nielsen.

Det er en klar høstdag med sterk sol og mild temperatur. Partilederen tar en liten runde for å hilse på folk i parken der partiet arrangerer «vejfest».

Jeg tror folk er litt sinte for at vi utløste et valg på nåværende tidspunkt.

MAKTA I MIDTEN

Mari Brenna Vollan

Gå på skolen. Hør på foreldrene dine.

Berat Jusufi har to enkle budskap til ungdommene som omringer ham på Geilo kino. Det har akkurat vært skolevisning av dokumentarfilmen «Krigere», og hovedpersonene Jusufi og Mamo Erkman er på besøk.

Elevene kappes om å ta selfier og klappe dem på skuldra. «Bra 

!», utbryter én av dem. To gutter ber om autografer. Noen jenter vil ha gruppeklem, en firerbande kommer i en rasende fart for å ta Jusufi i hånda etter tur. Spørsmålene hagler.

Kan jeg få tips til hvordan man blir kjendis? Har du Lamborghini? Du er en kjekk fyr, har du fått deg dame?

Uansett hva han blir spurt om, klarer miljøarbeideren å styre svarene mot budskapene sine.

En gutt med caps kommer bort og stiller seg opp rett foran Jusufi.

– Hva mente hun dama da hun sa «kniver i ung alder»? spør han.

– Ja, hun mente at jeg var i et miljø med slåssing og sånt …

«Det er trist at barn må stå aleine i kriker og kroker»

Hjemvendt kriger

Jo Røed Skårderud

«Vi har ikke stått ansikt til ansikt med muligheten for dommedag siden Kennedy og Cuba-krisa,» sa Joe Biden torsdag. Den amerikanske presidenten advarte partikolleger om at verden står nærmere atomkrig enn på seksti år.

Samme dag som presidenten advarte om faren for nært forestående atomkrig, la den norske regjeringen fram et statsbudsjett som innebærer at store deler av det norske atomnedrustningsarbeidet avvikles. Potten for nedrustningsarbeid kuttes med to tredeler, fra 30 til 10 millioner.

Det medfører at det «ikke gjennomføres utlysning av midler under tilskuddsordningen for nedrustning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen i 2023», skriver regjeringen i statsbudsjettet.

– Det er absurd. Trusselen fra atomvåpen er større enn på lenge. Regjeringen har i Hurdalsplattformen har lovet å styrke arbeidet for nedrustning av atomvåpen, sier Nina Pedersen, leder i Nei til Atomvåpen.

For dem, Leger mot atomvåpen og Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen Norge (Ican) betyr kuttet at de ikke får mulighet til å søke penger fra staten neste år.

– Vi er tre ansatte i dag. Med dette budsjettet klarer vi kanskje én. Nei til Atomvåpen kommer til å overleve, men Ican Norge blir nok nødt til å legge ned, sier Pedersen.

Nei til Atomvåpen er også tilsluttet Ican, den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen. Ican mottok Nobels fredspris for sitt arbeid i 2017.

Nei til Atomvåpen har ikke fått noen forklaring fra regjeringen på hvorfor nedrustningsarbeidet kuttes. Pedersen tror de oppfattes som brysomme av politikerne.

«Atomvåpenkonflikt har rykket nærmere»

Står uten støtte

Endre Ugelstad Aas

– Jo mer jeg ble kjent med Altingets kultur og visjon, desto bedre forsto jeg betydningen av begrepet «slow news», sier Veslemøy Østrem.

Hun er ansvarlig redaktør i den norske utgava av nettavisa Altinget, som lanseres i dag.

At åpningen samkjøres med den offisielle åpningen av Stortinget, er neppe tilfeldig. Altinget blir nemlig den første reindyrkede politiske nettavisa i Norge. I Danmark har avisa eksistert siden år 2000, mens den svenske utgaven ble etablert i 2014.

Modellen går ut på å tilby leserne dybdejournalistikk innenfor en rekke nisjeområder. Utgangspunktet er nøytralt. Målgruppa er politisk interesserte lesere og de som jobber med og rundt politikken – typisk de du finner på Arendalsuka, forklarer Østrem.

– Veldig travle mennesker som allerede har mye informasjon å forholde seg til, trenger ikke nødvendigvis 50 saker i uka. Vi skal egentlig sortere bort veldig mye. Det tror jeg også leserne våre vil sette pris på, fordi du da får oppdateringen som er aller viktigst, sier hun.

I starten vil Altinget rette søkelys mot fem nisjer: Løvebakken (det som skjer på Stortinget), helse, klima og energi, arbeidsliv og EU/EØS. Seinere i høst vil de også lansere en nisje for forsvar og beredskap. Hver nisje har sin nisjeredaktør.

I arbeidet med å velge nisjene har Østrem blant annet sett på hvilke områder som i mindre grad får oppmerksomhet i allmennmediene og fagpressa.

– EU-nisjen er nokså åpenbar. Selv om flere redaksjoner dekker Brussel godt, har vi et godt utgangspunkt med våre to personer i Brussel og Christina Kullmann Five, som skal bli vår nisjeredaktør og har god erfaring fra departementene, sier Østrem.

«Det er en skjør tid for demokratiet akkurat nå»

Satser på sakte nyheter

Aina Ebube Helgheim

Anna Krokene

På en parkeringsplass utafor Oslo møtes to budbilsjåfører tilfeldig. Det er april og varmt. Sjåførene har ulik logo på bilen, men de har noe til felles og mye å snakke om: Ingen av dem har stillingsvern.

Fagbevegelsens verktøy, tariffavtaler og arbeidsmiljøloven, gjelder ikke for dem. De er aleine på veien og aleine overfor oppdragsgiver. De er nemlig selvstendig næringsdrivende. Men hva om de forsøker å organisere seg? En idé blir født.

Nesten fem måneder seinere, tirsdag denne uka, sitter de samme to sjåførene i et møterom hos Fellesforbundet. Nå er de ikke bare to, men sju.

– Nå lager vi historie, sier Transportarbeiderforeningens sekretær Fredrik Winger-Solvang når han ønsker sjåførene velkommen.

Sjåførene ber om å få være i fred mens de konstituerer seg. Om kvelden tirsdag 6. september har de valgt leder og nestleder. Sju sjåfører har dermed laget Norges første klubb for selvstendige bud.

Knut Aabø, en av de to på parkeringsplassen, blir valgt til å være klubbleder i den helt nye fagforeningen, som ligger under Oslo transportarbeiderforening.

– Nå skal vi jobbe for arbeidsvilkårene til selvstendig næringsdrivende og prøve å organisere flere, sier Aabø.

Vanligvis er de aleine på veien, men nå er de samla i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. De er litt nervøse. Blir de upopulære hos oppdragsgiver, kan de miste oppdrag. Flertallet av budene jobber for det statlig eide selskapet Bring, men det er også sjåfører som jobber for andre budbilselskap.

«Nå skal vi jobbe for arbeidsvilkårene til selvstendig næringsdrivende»

Skal danne samlet front 

Harmeet Kaur

– Det er veldig vanskelig å forstå hvordan regjeringen tenker at vi skal bygge fred og sikkerhet i Europa når de samtidig foreslår dramatiske kutt til menneskerettighetsforkjempere, sier daglig leder i Safemuse Jan Lothe Eriksen til Klassekampen.

Safemuse er en organisasjon som hjelper sensurerte, truede og forfulgte kunstnere. I flere år har de jobbet for å opprette en fast residensordning for kunstnere i Oslo, og i januar i år ble søknadsportalen endelig åpnet.

142 søknader fra sårbare kunstnere rundt om i verden er under behandling hos Safemuse. Søknadene gjelder kunstneropphold i Oslo for en seksmånedersperiode, men nå er ikke bare residensordningen, men hele drifta til organisasjoner som Safemuse truet av budsjettkutt.

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram 12. mai, foreslås det å redusere bevilgningen «til initiativ og aktører på menneskerettighetsfeltet» med 136,2 millioner kroner. Det tilsvarer et kutt på tjue prosent i eksisterende statsbudsjett.

Regjeringen peker i forslaget direkte på at reduksjonen «vil få konsekvenser for prioriterte områder som ytringsfrihet, arbeidstakerrettigheter, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og innsats for å fremme demokrati og rettsstat». I tillegg vil innsatsen for «kvinner, fred og sikkerhet» også påvirkes.

Eriksen mener det er et uforståelig forslag.

– Ap pleier vanligvis å snakke stort om menneskerettigheter og kunstnerisk frihet, sier han og legger til:

– Forslaget er stikk i strid med Hurdalsplattformen.

«Forslaget er stikk i strid med Hurdalsplattformen»

Svekker vern av kunstnere

Bjørn S. Kristiansen

Rødt og SV gjør et siste forsøk på å stanse forsvarsavtalen mellom Norge og USA. Om en drøy uke skal avtalen opp til debatt og vedtak i stortingssalen. I morgen legger utenriks- og forsvarskomiteen fram sin innstilling om saken.

Der går Rødt og SV sammen om felles merknader. I dette intervjuet redegjør Rødt-leder Bjørnar Moxnes og SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa for motstanden.

– Problemet er at de større partiene ikke vil snakke om dette. De unngår en reell debatt om innholdet i avtalen, sannsynligvis fordi de vet at det er upopulært å tillate amerikanske baser på norsk jord, og at det også er mange som vil reagere hvis det kommer fram at amerikanerne får råderett over en del av norsk territorium, sier Moxnes.

Innvendingene venstresidepartiene anfører til avtalen, handler både om forsøk på å utsette saken og legge føringer for endringer i avtalen. Rødt og SV vil:

at saken skal utsettes og tas opp igjen etter at Forsvarskommisjonen, som skal vurdere Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske handlingsrom og prioriteringer de neste tiårene, har lagt fram sin rapport i mai 2023.

at Stortinget stemmer over saken etter Grunnlovens paragraf 115, der det er krav om kvalifisert flertall på tre fjerdedeler. Årsaken er at avtalen legger opp til suverenitetsavståelse fordi den innebærer en viss myndighetsoverføring til USA.

at Stortinget skal støtte prinsippet om ikke å åpne for militærbaser for andre stater på norsk jord i fredstid.

at Stortinget skal be regjeringen reforhandle avtalen før utløpet av tiårsperioden der den er uoppsigelig dersom situasjonen internasjonalt, eller forhold i USA, tilsier det.

«De unngår en reell debatt om innholdet i avtalen, sannsynligvis fordi de vet at det er upopulært»

Vil presse fram retrett

Dag Eivind Undheim Larsen

– Å skape massiv usikkerhet om finansieringen av forskningsprogrammer er det siste Norge trenger nå, sier Arild Hermstad, nestleder i Miljøpartiet De Grønne (MDG).

I forrige uke skiftet forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) ut hele det sittende styret i Norges forskningsråd.

Bakgrunnen for dette er, ifølge regjeringen, at Forskningsrådet har lovet bort mer penger enn de faktisk har til rådighet. Dessuten har Forskningsrådet fått kritikk for å omfordele midler mellom ulike budsjettposter – noe de ifølge en rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring ikke har anledning til å gjøre.

Arild Hermstad er kritisk til grepet Ola Borten Moe har tatt overfor styret.

– Det er bekymringsfullt. Statsråden har full rett til å bestemme hvem som skal sitte der, men han undervurderer signaleffekten av å kaste hele styret. Det er mange ting han kan gjøre før han går til et så dramatisk grep, for eksempel å bytte ut styrelederen dersom det var absolutt nødvendig med endringer i styret, sier han.

– Ifølge Ola Borten Moe har Forskningsrådet brukt penger de ikke har. Må han ikke da gripe inn?

– Jo, men spørsmålet er om han først burde ha sett på om rutinene internt i Kunnskapsdepartementet er gode nok. Det virker som et ganske ekstremt skritt, hvor han kaster på båten veldig mye arbeid som styret har gjort.

I går uttalte jussprofessor Hans Petter Graver, som også er ekspert på forvaltningsrett, at det er tydelig at regjeringen nå ønsker seg et linjeskifte. Samtidig mener Graver det er vanskelig å bebreide Forskningsrådet.

Ber Moe rydde eget reir

Kenneth Sjøvold

Dagsavisen meldte i går at Norsk Folkehjelp fekk avslag på søknaden sin om tilskot til forskingsprosjektet Nuclear weapons ban monitor. Avslaget til Utanriksdepartementet blir grunngitt med at prosjektet bruker FNs atomvåpenforbod som målestokk.

«Dette er en traktat Norge ikke støtter, og prosjektet kan bidra til en ytterlegare polarisering i nedrustingsdebatten.»

Norsk Folkehjelp, som får stønad til tilsvarande prosjekt for landminer og klasebomber, fekk også avslag på søknaden i fjor. Det førte til store reaksjonar frå Arbeidarpartiet, som då var i opposisjon.

Dei bad dåverande utanriksminister Ine Eriksen Søreide svare for grunngjevinga og stilte spørsmål ved om regjeringa berre vil tilgodesjå standpunkt dei var einige i.

«Utanriksministerens svar var unnvikande», skreiv Stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap) i ein kronikk i Aftenposten, som ho førte i pennen saman med Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin.

No er det Arbeidarpartiet som sit i regjering, men svaret på søknaden til Norsk Folkehjelp er framleis det same.

– Vi var optimistiske på at dette skulle endre seg. Det står jo i Hurdalsplattforma at dei skal satse på dette. Derfor er vi veldig overraska, seier Westhrin.

I går skreiv Klassekampen om International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (Ican) Norge, som må legge ned sitt arbeid med kutta frå regjeringa.

Skuffa over Aps u-sving

Pål Hellesnes

– Vi er lønnstapere i staten. All statistikk viser at utdanningsgruppene i staten har kommet dårligst ut de siste årene. Jeg ønsker ikke å gå ut i streik, men om det må til for å få bedre lønnsvilkår, så er det det som må til, sier Gunn Hege Høgberg til Klassekampen.

Hun jobber i patruljeseksjonen ved Oslo politidistrikt, og er styremedlem i Oslo Politiforening, som er med i Unio.

Unio har varslet streik for 850 medlemmer, 300 av dem i Oslo fra tirsdag morgen, om det ikke blir enighet i lønnsoppgjøret i staten. Og politifolk kan bli tatt ut dersom det blir streik.

– Vi ligger lavt i gjennomsnittslønn, og det har blitt høyere rente, dyrere mat og dyrere drivstoff. Jeg snakker med mange kolleger, og de synes absolutt Unios krav er bra, sier Høgberg.

Unio har krevd en «klar reallønnsvekst» i tillegg til at det de ser på som etterslep fra 2020 og 2021 skal tas igjen.

Oppgjøret i statlig sektor er i år spesielt betent, siden det er strid både mellom fagorganisasjonene og staten, og fagorganisasjonene imellom.

Tidligere hadde alle statsansatte samme hovedtariffavtale i bunn, uavhengig av om de var med i LO, YS, Unio eller Akademikerne, men under Solberg-regjeringen ble det opprettet en egen avtale for Akademikerne. Forskjellen mellom den og LO, YS, Unios avtale er at Akademikerne kun forhandler selve lønnsramma sentralt, mens all konkret lønnsfordeling skjer i lokale forhandlinger.

I årets oppgjør har Unio valgt å spille inn ønske om å gå over til en avtale sammen med Akademikerne.

Ampert i staten

Sissel Henriksen

Det er full vår i Oslo. Kastanjene blomstrer i Bygdøy allé, og glade mennesker uten munnbind fyller gater og torg.

I Norge har over 93 prosent fått minst én dose koronavaksine, og nesten 91 prosent har fått to doser. Endelig er vi ferdig med pandemien. Eller?

– Når man kommer til land som Norge, der de fleste er vaksinert, og ser den graden av frihet det fører til, er det lett å glemme at det ikke er slik i resten av verden, sier Alakija Ayoade.

Den nigerianske legen er, sammen med svenske Carl Bildt, Verdens helseorganisasjons spesialutsending til Access to Covid-19 Tools Accellerator (ACT-A). Det er et globalt samarbeid for å bidra til utvikling, produksjon og rettferdig tilgang til koronatester, -vaksiner og -behandling. Ayoade er også en av lederne i Afrikaunionens allianse for vaksinelevering, Avda. Nylig besøkte hun Oslo, der hun blant annet deltok på et møte i regi av vaksinekoalisjonen Cepi.

Klassekampen møtte Ayoade sammen med Norad-direktør Bård Vegar Solhjell på hans kontor i Bygdøy allé i Oslo.

Hennes hovedbudskap er at det er uhyre viktig å ikke glemme at koronapandemien fortsatt herjer verden. At krigen i Ukraina har fått mediene til å skrive mindre om koronapandemien, i tillegg til lavere smittenivå i mange rike land, bør ikke lure noen, formaner hun.

– Det er ikke over. Heller ikke i det globale nord. Og så lenge pandemien fortsatt herjer i noen land, er det ikke over for verden som helhet, understreker hun, og får støtte fra Solhjell.

– Jeg spurte en av våre norske eksperter om vedkommende trodde at det ville bli en ny runde med korona i Norge. Svaret var : «Ja, sjølsagt. Nye varianter vil komme, spørsmålet er om de blir svakere eller sintere enn tidligere varianter», sier Solhjell.

 «Når det ikke er over for Afrika, så er det ikke over for noen av oss»

Kjemper ennå mot korona

Dødsfall i tilknytning til svangerskap og fødsel er et stort og vedvarende globalt problem. Årlig dør over 300.000 kvinner av komplikasjoner som kunne vært forebygget, og enda flere får varige skader etter fødsel og svangerskap.

94 prosent av alle svangerskapsdødsfall skjer i lavinntektsland og lavere middelinntektsland.

FNs bærekraftsmål nummer tre innebærer at alle mennesker skal sikres god helsehjelp. Delmål en og to tar sikte på å redusere mødredødelighet og barnedødelighet.

Fra 2000 til 2017 falt den globale mødredødeligheten med 38 prosent, til 211 dødsfall per 100.000, ifølge Unicef. Det er et vesentlig framskritt, men likevel langt fra verdensmålet om maksimalt 70 mødredødsfall per 100.000.

Kvalifisert jordmorhjelp er avgjørende for å bedre kvinners og barns sjanse til å overleve med god helse etter fødsel.

Førsteamanuensis ved Oslomet Berit Mortensen og palestinske Sahar Hassan har begge doktorgrad i jordmorfaget fra Universitetet i Oslo. Sammen med kolleger i Ghana har de utviklet prosjektet Midred for å styrke forskning og utdanning innen jordmorfaget i Ghana og Palestina. Dette gjøres ved å gi jordmødre mulighet til å ta master- eller doktorgrad, og ved å støtte utvikling av masterprogram for jordmødre i begge landene.

– I Palestina er hovedproblemet for fødende mange unødvendige medisinske intervensjoner og et altfor strengt system, sier Hassan.

Fødende i Palestina får ikke ha med seg familiemedlemmer som støtte, forteller hun.

Kan hindre død

Vet du hva lykke er? Det er å bruke kroppen fysisk og kjenne at du blir skikkelig arbeidssliten, sier bonde Håkon Marius Kvæken mens de grove nevene hans fester grepet om høygaffelen.

Vi befinner oss på gården Berg Vestre, som ligger sentralt plassert på tettstedet Løten i Innlandet. Her har Kvæken drevet med produksjon av ammekuer siden 1980.

Han er egentlig midt i våronna, men dyrene må ha mat, og Kvæken har ikke mindre enn 500 storfemunner å mette. Han har i alt ni forskjellige kjøttferaser, blant annet Hereford, som er kjent for sitt rolige og vennlige lynne.

Kvæken er på sin side kjent for å være både kjapp og skarp i replikken. Og det har gjort ham til en kjent profil i norsk landbruk.

Den taleføre Kvæken har vært fast «husbonde» i Radio Norge gjennom en årrekke, og han er populær å hyre inn som både auksjonarius og speaker – blant annet på landbruksmessa Dyrsku’n i Seljord.

 opp og ned langs fôrgangen i det ene fjøset mens han svinger høygaffelen med jevne og rytmiske bevegelser. Samtidig snakker han på inn- og utpust om dyrevelferd, matvaresikkerhet og distriktspolitikk.

Dette er ifølge Kvæken de sentrale ingrediensene som har gjort landbrukspolitikken, med sin storstilte subsidiering av norske bønder, til en hovedsakelig vellykket affære.

Og norsk landbruk har mer penger i vente. Etter planen skal jordbruksoppgjøret, de årlige forhandlingene mellom staten og bondeorganisasjonene, være i havn til uka. I forkant av oppgjøret kom de norske bøndene med et historisk høyt krav på 11,5 milliarder kroner, noe som er fem ganger mer enn i fjor.

Staten fulgte opp med et like historisk tilbud på 10,15 milliarder kroner.

«Hvis du gleder deg til å gå på arbeid hver dag, så har du et sykelig forhold til jobben din»

I oppgjørets time

Tom Skjeklesæther

Trond Granlund meg en sang på e-post, en versjon av Joachim Nielsens «Verdiløse men». Ikke akkurat en lykkepille. Jokkes første vers går som følger; 

I dag hadde jeg tenkt å synge en sang om verdiløse menn / Som dere sikkert har skjønt allerede, så er jeg en av dem / Kan alle som føler seg vellykka vær så snill å gå hjem / Dette er et privat lite treff for oss verdiløse menn

. Granlund klarer, oppsiktsvekkende, å skru melankolien, tristessen i sangen noen hakk opp – eller skal vi heller si ned.

Du skal være ganske hard til sinns om du ikke får en aldri så liten klump i halsen når du hører «Verdiløse men» i denne nye tapningen, både åpnings- og avslutningssang på Granlunds nye album, «Sanger jeg lærte av Jokke».

– Vi laget to versjoner av sangen. Den siste går på halv hastighet, det er min favoritt, forklarer Granlund når vi setter oss ned på Kulturhuset i Oslo for å snakke litt om den nye plata.

– Jeg har fått usedvanlig mye respons på «Verdiløse menn». Jeg har følelsen av at vi har fått til noe bra med denne plata. Jeg tror ikke jeg sunget bedre noen gang.

Granlund sier at han har hatt ideen om å lage en plate med Jokke-sanger ganske lenge, i hvert fall tilbake til utgivelsen av plata «Sanger jeg lærte av faren min», fra 2010.

døde av en overdose i 2000, bare 36 år gammel. Da hadde han skaffet seg et navn, og et rykte, som altså toogtjue år seinere er høyst levende. Legendene om Jokke er en del av norsk musikkbransjes mest fargerike vandrehistorier, og du skal ikke sitte lenge i en turnébuss eller på et backstage-område før de dukker opp.

For min egen del kan jeg bidra med da jeg satt sammen med Jokke og plateselskapet hans, Sonet, i storsalen på Chateau Neuf i 1992, da Jokke fikk Spellemannprisen i rock-kategorien for plata «Frelst». Jokke hadde tatt seg en liten cowboystrekk, men da navnet hans ble ropt opp, fikk plateselskapet vekket ham. Hans halsbrekkende løp ned Chateau Neufs bratte trapper kunne ha endt på nesa. Men Jokke lyktes med å holde seg på beina og kunne motta Spellemann-harpa si.

Det er fortsatt noen av medmusikantene fra hans to band, Valentinerne og Tourettes, som reiser rundt og spiller sangene hans – ofte for folk som var for unge til å oppleve Jokke selv. Selvfølgelig kaller de seg Valentourettes. De har hele ni album å velge sanger fra, «Billig lykke» ble det siste i 1999.

– Jeg synes Jokke bare ble bedre og bedre med årene, melder Granlund.

Jeg synes Jokke bare ble bedre og bedre med årene.

Jokke-sangeren

Jonas Henmo

– Europa går gjennom store energipolitiske endringer som følge av krigen i Ukraina. EU-kommisjonen har lagt fram en plan for å kvitte seg med russisk gass, og onsdag la de fram den sjette sanksjonspakka, der det foreslås å forby all import av russisk olje. Hva får dette å si for oljelandet Norge?

– Det gjør norsk sokkel enda mer viktig. Energitrygghet, stabilitet, forutsigbarhet og langsiktighet blir viktig for Europa når de skal sette disse vedtakene ut i livet. De er avhengig av tillitsfulle og stabile leveranser fra en samarbeidspartner, som Norge har vært til det europeiske energimarkedet i mange år.

– Det er olje- og gasselskapene som håndterer sin produksjonsportefølje. Men aktiviteten er på et tilnærmet maksimalt nivå. Leveransene kan øke når Sverdrup byggetrinn 2 og Njord kommer i produksjon seinere i år.

– Før valget tok flere partier til orde for at Norge må slutte å lete etter, eller fase ut, oljeproduksjonen av hensyn til klimaet. Er dette mindre aktuelt i dag enn det var da?

– Arbeiderpartiet har hele tida vært tydelige på at vi ønsker å utvikle, og ikke avvikle, norsk sokkel. Det betyr at du må ha leteaktivitet, så du kan finne nye områder der du kan investere. Men jeg mener jo at situasjonen i dag gjør at ressursene på norsk sokkel er viktigere enn egentlig noen gang tidligere. Det er mye russisk olje og gass som skal ut av det europeiske markedet, og de trenger forutsigbarhet og stabilitet. Mye av det Europa nå gjør, antar jeg at kan være positivt for det grønne skiftet. Du kan bygge opp en sterkere fornybarsektor. Da er det også viktig med stabilitet i bunn.

– I Klassekampen på torsdag spurte vi konserndirektøren i Equinor om Norge kunne bli det siste landet i verden til å produsere olje. Siden Equinor jobber for å ha lavest mulig produksjonsutslipp og høyest mulig lønnsomhet, sa han at dette var noe de «jobbet for hver dag». Deler regjeringen ambisjonen om at Norge skal bli verdens siste oljeprodusent?

– Vi har et langsiktig perspektiv for norsk olje og gasspolitikk og ønsker som sagt å utvikle, ikke avvikle næringen. Utslippene på sokkelen skal kuttes med 50 prosent i 2030, og netto null i 2050. Så jobber vi også inn mot markedene for å dekarbonisere energibruken. Fra gassen kan vi utvikle blått hydrogen. Europa trenger hydrogen som en energibærer uten utslipp og vi kan bidra til det. På bruk av olje går også utslippene ned. Løser man de utfordringene, er det klart at olje- og gassressursene får et veldig langsiktig perspektiv. Men klimautfordringene må løses.

– Ifølge FNs klimapanel har verden allerede funnet mer fossil energi enn hva som kan forbrennes, og bruken av olje og gass må reduseres med henholdsvis 60 og 45 prosent innen 2050. Hvordan står regjeringens oljepolitikk opp mot dette?

Utvikle, aldri avvikle

I 25 år har professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO) Jan Helge Solbakk hatt fortvilte doktorgradsstipendiater på kontoret sitt.

Professoren underviser rundt 300 stipendiater i året i forsknings- og vitenskapsetikk. Gjennom dette arbeidet er han blitt kontaktet av mange som føler seg utnyttet av veiledere og andre forskere som «tvinger seg på» som medforfattere av avhandlingen de jobber med.

Klassekampen har denne uka skrevet om forskningstyveri og konflikter om forfatterskap.

– I flere saker er unge forskere blitt langtidssykmeldte, og noen blir skadet for livet, sier han.

Sigve Bremer Mejdal

Artikler

Skyhøye energipriser setter Danmarks politikere, næringsliv og klimaaktivister på prøve.

Debatten om å sende asylsøkere til Rwanda pågår for fullt under den danske valgkampen.

Den danske minkbonden måtte avlive 10.000 mink på dagen – men burene får han ikke kvitte seg med før i 2028.

MAKTA I MIDTEN

Han har bodd på barnevernsinstitusjon, på krisesenter og i fengsel. Nå er det viktigste for Berat Jusufi å skaffe gode hjem til andre.

SV, Rødt og AUF lover kamp om atomnedrustning.

Altinget blir Norges første reindyrkede politiske nettavis. De vil gå i dybden framfor å polarisere.

Skal danne samlet front

Regjeringen foreslår store kutt i støtta til menneskerettighetsorganisasjoner i revidert nasjonalbudsjett.

Venstre fløy i Stortinget samler seg om et siste framstøt mot forsvarsavtalen med USA.

Arild Hermstad i MDG mener debatten om Forskningsrådets pengebruk handler mest om teknikaliteter.

Skuffa over Aps u-sving

Rundt 3500 statsansatte kan gå ut i streik fra tirsdag.

WHO-spesialutsending Alakija Ayoade advarer mot senket pandemiberedskap.

Jordmødre vil nedkjempe svangerskapsdødsfall globalt.

I oppgjørets time

Norske rockeoutsidere: Trond Granlund hyller Joachim Nielsen på nytt, velklingende coveralbum.

DEN SISTE OLJE: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener norsk olje og gass er bra for klimaet.

Flere unge forskere er blitt langtidssykemeldt som følge av konflikter med veiledere, sier etikkprofessor.

– RUSSLAND ER IKKE FASCISTISK

Ombud ved Universitetet i Oslo fikk 36 henvendelser fra forskere som kranglet om forfatterskap i 2020.

I en trang hybel i Oslo sitter fem unge studenter og nærleser Karl Marx’ hovedverk «Kapitalen».

Hvordan skal vi forstå krigen i Ukraina? På venstresida spriker analysene.

Får lite til opplæring

NORGE OG EU: Nei til EU-leder Roy Pedersen er trygg på at krona ikke erstattes med euro

SV vil gje alle innbyggjarar i Noreg sin eigen konto i Noregs Bank.

Konservator Gry Landro tar vare på noen av landets skjøreste kunstskatter.

Skyhøye energi­pri­ser setter Danmarks politikere, næringsliv og klimaak­ti­vister på prøve.

Debatten om å sende asylsøkere til Rwanda pågår for fullt under den danske valgkampen.

Den danske minkbonden måtte avlive 10.000 mink på dagen – men burene får han ikke kvitte seg med før i 2028.

MAKTA I MIDTEN

Han har bodd på barne­verns­in­sti­tu­sjon, på krise­sen­ter og i fengsel. Nå er det viktigste for Berat Jusufi å skaffe gode hjem til andre.

SV, Rødt og AUF lover kamp om atomned­rust­ning.

Altinget blir Norges første reindyr­kede politiske nettavis. De vil gå i dybden framfor å polarisere.

Skal danne samlet front

Regje­ringen foreslår store kutt i støtta til menneske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjoner i revidert nasjo­nal­bud­sjett.

Venstre fløy i Stortinget samler seg om et siste framstøt mot forsvars­av­talen med USA.

Arild Hermstad i MDG mener debatten om Forsk­nings­rådets pengebruk handler mest om tekni­ka­li­teter.

Skuffa over Aps u-sving

Rundt 3500 stats­an­satte kan gå ut i streik fra tirsdag.

WHO-spe­sial­ut­sending Alakija Ayoade advarer mot senket pandemi­be­red­skap.

Jordmødre vil nedkjempe svanger­skaps­dødsfall globalt.

I oppgjørets time

Norske rocke­out­si­dere: Trond Granlund hyller Joachim Nielsen på nytt, velklin­gende coveralbum.

DEN SISTE OLJE: Olje- og energi­mi­nister Terje Aasland (Ap) mener norsk olje og gass er bra for klimaet.

Flere unge forskere er blitt langtids­syke­meldt som følge av konflikter med veiledere, sier etikk­pro­fessor.

– RUSSLAND ER IKKE FASCISTISK

Ombud ved Univer­si­tetet i Oslo fikk 36 henven­delser fra forskere som kranglet om forfat­terskap i 2020.

I en trang hybel i Oslo sitter fem unge studenter og nærleser Karl Marx’ hovedverk «Kapi­ta­len».

Hvordan skal vi forstå krigen i Ukraina? På venstre­sida spriker analysene.

Får lite til opplæring

NORGE OG EU: Nei til EU-leder Roy Pedersen er trygg på at krona ikke erstattes med euro

SV vil gje alle innbyg­gjarar i Noreg sin eigen konto i Noregs Bank.

Konser­vator Gry Landro tar vare på noen av landets skjøreste kunst­skat­ter.

Skyhøye energipriser setter Danmarks politikere, næringsliv og klimaaktivister på prøve.

Han har bodd på barnevernsinstitusjon, på krisesenter og i fengsel. Nå er det viktigste for Berat Jusufi å skaffe gode hjem til andre.

SV, Rødt og AUF lover kamp om atomnedrustning.

Altinget blir Norges første reindyrkede politiske nettavis. De vil gå i dybden framfor å polarisere.

Regjeringen foreslår store kutt i støtta til menneskerettighetsorganisasjoner i revidert nasjonalbudsjett.

Venstre fløy i Stortinget samler seg om et siste framstøt mot forsvarsavtalen med USA.

Arild Hermstad i MDG mener debatten om Forskningsrådets pengebruk handler mest om teknikaliteter.

Rundt 3500 statsansatte kan gå ut i streik fra tirsdag.

WHO-spesialutsending Alakija Ayoade advarer mot senket pandemiberedskap.

Jordmødre vil nedkjempe svangerskapsdødsfall globalt.

Norske rockeoutsidere: Trond Granlund hyller Joachim Nielsen på nytt, velklingende coveralbum.

DEN SISTE OLJE: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener norsk olje og gass er bra for klimaet.

Flere unge forskere er blitt langtidssykemeldt som følge av konflikter med veiledere, sier etikkprofessor.

Ombud ved Universitetet i Oslo fikk 36 henvendelser fra forskere som kranglet om forfatterskap i 2020.

I en trang hybel i Oslo sitter fem unge studenter og nærleser Karl Marx’ hovedverk «Kapitalen».

Hvordan skal vi forstå krigen i Ukraina? På venstresida spriker analysene.

SV vil gje alle innbyggjarar i Noreg sin eigen konto i Noregs Bank.

Konservator Gry Landro tar vare på noen av landets skjøreste kunstskatter.