Artikler
I «Far levde, og så var han død» forteller Bjørn Hatterud om en mann som beiset huset når grubleriene tok overhånd.
Remedios Varo lykkes med det umulige: å gjøre sine drømmer interessante for andre.
Ingenting tyder på at Høstutstillingen er i ferd med å bli en oppsamlingsplass for trygge triumfer.
Det finnes stadig en velmenende lomme i verden
... museumskonferanse om bevaring av kunst og kulturarv. Men først noe helt annet ...
Sanna Sarromaa er på klassereise. Fotografiet av venninnas pupper måtte bli igjen på Lillehammer.
Forteller tolv versjoner av den samme historien om Nikolai Astrup
En ny utstilling på National Gallery i London lar publikum ta stilling til et av kunsthistoriens ubesvarte spørsmål.
– Det ville vært et mareritt å høre på
– Gunvor Nervold Antonsen! For tida viser du utstillingen «I oss» på Blaafarveværket, med blant annet treskulpturer og tekstilverk. Men har du noen prosjekter som aldri har fått se dagens lys? – Når jeg blir bedt om å holde en presentasjon av mitt kunstnerskap, pleier jeg å gjøre en opplesning der det ruller og går bilder i bakgrunnen. Opprinnelig har jeg tenkt at den selvpresentasjonen skulle vare i 24 timer, men den ideen har jeg vel egentlig lagt død. – Hvorfor det? – Det ville jo vært et mareritt for andre å høre på. Jeg dro faktisk på residens i Berlin for å skrive ferdig tekstene en gang, men de er ikke helt i boks ennå. – Det er noe litt megalomant over ideen om en 24 timer lang selvpresentasjon? – Ja, det er kanskje det, så det var derfor jeg tenkte at ingen bør utsettes for det. Men det er typisk meg, jeg går alltid litt stort ut i utstillinger også. Jeg starter gjerne med intensjon om å fylle et helt museum, og så må jeg inngå et kompromiss om å fylle en sal eller to. – Så Kunstakademiet kan be deg komme og presentere kunstnerskapet ditt, og du insisterer på at studentene tar med sovepose? – Ja, sovepose var et godt forslag.
Motemogul Anna Wintour får på pukkelen for å ville vie Met-gallaen til designer dømt for antisemittisme.
Statens kunstnerstipend står i fare for å belønne kunstnere som er gode på skjema, men dårlige på kunst, mener Steffen Kverneland.
Kongens død har ført til at avlysningene til Protestfestivalen renner inn. – Programmet blir litt herpet, sier festivalsjef Svein Inge Olsen.
Denne er nå blitt sendt på dynga
Finn Henrik Bodvins skulptur «Taraxacum» viste seg å være miljøfarlig. Etter over 40 år er den fjernet fra Kristiansands byrom.
Kunstprofessor Per Palle Storm kalte tegningene hennes motbydelige. Nå får Lillebet Foss (1930–2017) sitt eget museum.
Norske kulturpersonligheter forteller om sine møter med Harald V.
Yayoi Kusamas (1929–2026) enorme popularitet skyldes ikke bare at kunstverkene fungerer som utmerkede selfiekulisser.
Nabokjerringa på Kløfta
I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.
Aschehoug skal selges, så årets hagefest kan fort bli den siste. Men sladderhistoriene vil leve videre.
Men det er ikke bare de vernede delene av det gamle NRK-anlegget som er verdt å ta vare på, mener arkitekturhistoriker.
En Verdensteatret-skisse pryder stua til Kristian Seltun. Men han forsøkte ikke å redde det nå nedlagte kompaniet.
Snublet over verdifullt maleri fra gullalderen
Ved en tilfeldighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjonalmuseets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.
Statsministerens Instagram-innlegg falt ikke i god jord hos kunstner Gunvor Nervold Antonsen.
Fikk ikke leke Sartre og Beauvoir på Hurtigruten
Myten om Esau og Jakob gjør det smertelig klart at det lønner seg å være et rasshøl, mener Gunnar Wærness. I sin nye diktsamling saboterer han Bibelen.
Er Vinduet åpnet eller lukket?
Skuffelse, skepsis – og forsiktig optimisme. Tidligere Vinduet-redaktører reagerer ulikt på nyheten om at tidsskriftet skal overtas av Vagant.
Han ville legge ned alle norske regionteatre
Norsk samtidspoesi tillater seg ikke å være fengende, hevdet poet Fredrik Parelius. I poesistanden møter han både nikk og motstand.
