Artikler
Kanskje må man ikke kunne gammelgresk for å oversette klassiske verk.
Kunstner Elisabeth Haarr (1945–2025) brukte det hun hadde for å få sagt det som måtte sies.
At Nicolai Tangen handler kunst med begge henda, styrker Kunstsilos behov for kunstfaglig ledelse.
Britta Marakatt-Labba: «Sylkvasse sting» Utstilling vist på Nasjonalmuseet i Oslo fra 15. mars til 25. august Noe av det siste man forventer når man entrer en utstilling som kretser rundt den institusjonaliserte undertrykkelsen av en minoritet, er å humre. Men det skjedde ikke bare én, men flere ganger da jeg i vår hadde gleden av å vandre gjennom samiske Britta Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» på Nasjonalmuseet i Oslo. De makeløse broderiene forteller en rystende historie om statens og kirkas maktmisbruk i fornorskingen av det samiske folk, men er også en sørgesang over kultivering og ødeleggelse av uberørt natur – herunder beiteområder for reinsdyr. Men ikke reint sjelden krydres beretningene med fandenivoldsk humor. Som i broderiet «Girdi noaiddit»/«Flygende sjamaner» (1985) hvor seks noaider flyr på rekke og rad.
Få steder i verden har inspirert norske forfattere på samme måte som Kina.
Aase Gulbrandsens pasteller brant seg fast til netthinna.
Forslagene til 22. juli-minnested var ikke særlig kontroversielle. Det kunne de kanskje ikke være.
Gir seg ikke på tørre møkka
Prinsippfastheten til den islandske kunststudenten Odee kan koste ham dyrt.
For å vinne tilbake folkets hjerter kan Ingvild Kjerkhol (Ap) la seg inspirere av en skandalisert dansk litteraturanmelder.
Bjarne Melgaard har neppe nådd bunnen i sitt fall fra tronen
De surrealistiske ideene lever videre i norsk samtidskunst.
Da Trotskij dro i trådene
André Breton og Diego Rivera signerte «Manifest: For en fri og revolusjonær kunst». Men skyggeforfatteren var ingen ringere enn Lev Trotskij.
Det er ikke uten grunn at mange av surrealismens største kunstnere var kvinner.
Det går bokstavelig talt en rød tråd gjennom Sonja Krohns portretter.
Antonin Artaud ble nådeløst kastet ut av den surrealistiske bevegelsen.
Mer enn bare et blaff
Var Norge landet der surrealismen gikk for å dø? Den en gang så seiglivede oppfatningen om at kunstretningen aldri slo rot her, har smuldret opp.
Dette er ikke Klassekampens markering av surrealismens hundreårsdag.
Skal man få utbytte av utstillingen «Bneid al Gar», fordrer det at man setter av god tid. Det er det til gjengjeld verdt.
Maren Uthaug vil ikke anmeldes i Weekendavisen, og privatteatre ber kritikerne betale for billetter. Er ikke lenger all PR god PR?
Quo vadis, kulturelite?
Engelske lånord får mye kjeft. Men å slenge rundt seg med franske og latinske fraser beriker språket, mener språkeksperter.
Sin vestlige kulturtradisjon kan neppe Svenska Akademien riste av seg.
«Ingen andre enn Vanessa Baird kan få synet av et mannshode stappet inn i en rumpe til å bli rørende»
Det er ikke gitt at det ville vært etisk riktig å gi ofrene større plass i «Leo og de farlige».
Med ryggen mot veggen
Ann Iren Buans to verk på Kunstnerforbundet er en ligning som ikke går opp.
Dramatiske dager for Oslo Nye Teater – ansatte fikk kuttbeskjed gjennom mediene
Tate Modern vil kjøpe mindre urfolkskunst. Tanken er god, men fallhøyda stor, mener samisk museumsleder.
