Den sjællandske bonden Jeppe må klø seg i hodet da han i første akt av Ludvig Holbergs «Erasmus Montanus» (1731) mottar et brev fra sin sønn Rasmus Berg. For brevet fra sønnen, som studerer i København, er fullt av latinske fraser – for ham fullstendig uforståelige. Etter å ha fått oversetterhjelp fra byens degn forstår han at sønnen planlegger å vende tilbake til hjembygda.
Engelske lånord får mye kjeft. Men å slenge rundt seg med franske og latinske fraser beriker språket, mener språkeksperter.
Quo vadis, kulturelite?
