Står man i døråpningen til overlyssalen, er det eneste man ser et lyseblått rektangel. Fordi jeg har jukset litt og rotet rundt på Kunstnerforbundets nettsider i forkant, vet jeg at det over og ved siden av meg finnes et monumentalt veggarbeid. Men jeg dras likevel mot den unnselige firkanten der i enden av rommet, fast bestemt på ikke å snu meg før jeg har nådd den andre enden.
Ann Iren Buans to verk på Kunstnerforbundet er en ligning som ikke går opp.
Med ryggen mot veggen
