Håvard Yttredal

Mari Brenna Vollan

Magnus Lysberg

#fff

#000

«Vår Beatles-hyllest» i Oslo, «Tropical night show» på Kiel-ferja og en konsert med Åge Aleksandersen i Halden.

Dette er noen av arrangementene som fem kulturarrangører fikk statlig kompensasjon for etter å ha måttet avlyse på grunn av pandemien.

I fjor betalte de fem selskapene ut store utbytter – samtidig som de mottok til sammen 48,7 millioner kroner i krisestøtte fra staten. Det viser en oversikt utarbeidet av Klassekampen.

Alle utbyttene ble delt ut i perioden mai til august. Regjeringens krisepakker til næringslivet og kulturlivet var rullet ut, og tre av selskapene hadde allerede fått støtte da de vedtok utbyttene basert på 2019-regnskapet.

Over Norge, Stageway Talent og 2Entertain Norge mottok midler fra kompensasjonsordningene for kulturlivet og/eller næringslivet i april.

Eventyrlie fikk støtte fra næringslivets ordning i juli og søkte om midler fra kulturlivets kompensasjonsordning i september.

Timeout Agency & Concerts søkte kulturmidler i september. I regnskapet for 2019 skrev de at Stortinget har vedtatt gode kompensasjonsordninger, og at selskapet forventet å levere et mindre overskudd i 2020.

Hans Ole Rian, leder i Norges største kunstnerorganisasjon Creo, er kritisk til at selskaper tar ut utbytte samtidig som de mottar krisestøtte fra staten.

«De som driver virksomheter i kulturbransjen på helkommersiell basis, driver butikk på linje med andre næringer»

Smeller til med utbytter

Festivalsommeren 2020 ble et sorgens kapittel. Palmesus i Kristiansand hadde superstjerner som Asap Rocky og David Guetta på plakaten og skulle lansere Skandinavias største utendørs nattklubb, men avlyste festen i april. I 20 dager hadde festivalen delvis permittert alle ansatte.

31. august vedtok festivalen likevel å ta ut et utbytte på 2,4 millioner kroner basert på 2019-resultatet, med visshet om at staten ville stille opp med krisehjelp.

Aksjeloven krever at selskaper bare kan «dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet».

I regnskapet for 2019 står det at festivalen måtte avlyses i 2020 på grunn av pandemien, men at Palmesus AS ville søke kompensasjon via Kulturrådet for tapte billettinntekter og merutgifter.

«Sammen med oppspart kapital vil det sikre at Palmesus har tilstrekkelig likviditet og finansiering for videre drift», heter det i en note.

Festivalsjef og styreleder Leif Fosselie skriver i en e-post til Klassekampen at utbyttet de tok ut, var «strengt nødvendig» etter et rekordår i 2019.

«Dette var nødvendig blant annet for å kunne betale våre skatteforpliktelser etter 2019. Vi beholdt maksimalt av det vi kunne av egenkapital i selskapet for å kunne opprettholde fortsatt drift, betale lønninger, husleie og fortsette å skape store publikumsopplevelser», skriver Fosselie.

Utbyttet ble utbetalt til eierselskapet Nakatomi Holding og deretter til Nakatomis to eiere: festivalsjef Leif Fosselies holdingselskap og familiebedriften Lund Gruppen Arrangement.

Utbyttefest i krisetid

Bjørn S. Kristiansen

– Det er ingen tvil om at dette er en svært spesiell sak.

Det sier Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen. Han er leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget og den som nå har fått ansvaret for å følge opp rapporten om Frode Berg.

Frode Berg har innrømmet å ha operert i Russland på oppdrag fra etterretningen.

Det har derimot ikke den norske staten. Norge har aldri bekreftet at Frode Berg var på jobb for kongen da han ble pågrepet i Moskva.

Berg har likevel fått 4,3 millioner kroner i erstatning fra staten, etter nesten to år i russisk fengsel.

Likevel mener Forsvarsdepartementet at det ikke lar seg gjøre å si noe som helst om den helt ferske rapporten om Frode Berg-saken.

Som leder av Stortingets kontrollkomité skal Dag Terje Andersen nå være med på å bestemme hva som skal skje med det sikkerhetsgraderte dokumentet.

– Jeg ser ikke bort fra en diskusjon om grunnlaget for hemmelighold, og en eventuell vurdering av om deler kan offentliggjøres, sier han.

Vil ta opp gradert-stempel

Forsvarsdepartementet har lagt fullstendig lokk på rapporten om Frode Berg og e-tjenestens mislykkede operasjon i Russland.

Den tidligere grenseinspektøren fra Sør-Varanger ble arrestert av russisk politi i desember 2017. I avhør innrømmet han å ha levert penger på vegne av den norske etterretningstjenesten til en kontakt i Russland. Berg satt fengslet i nesten to år, før han kom tilbake til Norge i november 2019.

Nå er oppvasken klar: Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene har gransket saken og levert sin konklusjon. Det såkalte EOS-utvalget mener at deler av rapporten kan offentliggjøres og har gjentatte ganger spurt om opplysninger kan av- eller nedgraderes.

Men Forsvarsdepartementet har insistert på å holde hele saken hemmelig.

– Det er ikke vanlig. EOS-loven sier at det EOS-utvalget leverer, skal være åpent og ugradert. Men Forsvarsdepartementet kan nekte, og det har de gjort nå. Jeg har aldri vært borti det i min tid, sier Eldbjørg Løwer.

Den tidligere Venstre-politikeren ledet EOS-utvalget i åtte år, fram til 2019.

Kravet om fullstendig hemmelighold førte torsdag til at EOS-utvalget sendte en såkalt særskilt melding til Stortinget. Der opplyses det om at utvalget ikke engang kan bekrefte om det rettes kritikk mot etterretningstjenesten eller ikke, og EOS-utvalget anmoder Stortinget om å «gjøre seg kjent med utvalgets vurderinger og konklusjoner, slik disse framgår av utvalgets graderte sluttrapport».

Etter initiativ fra Stortingets presidentskap ble det avholdt et møte med lederne i kontroll- og konstitusjonskomiteen, utenriks- og forsvarskomiteen og de parlamentariske lederne for å diskutere hva som var den beste behandlingsmåten. Få timer seinere ble det satt ned en særskilt komité som umiddelbart ba om å få oversendt rapporten. Komiteen består av medlemmene i kontrollkomiteen, i tillegg til representanter fra partiene som ikke sitter i komiteen – Rødt, KrF og MDG.

Sladder rubbel og bit

«This is very much a Klassekampen story».

Slik beskreiv den amerikanske ambassaden i Oslo en serie saker i Klassekampen i fjor høst.

Sakene handlet om det amerikanske marinekorpsets nye operasjonskonsept – et nytt militært konsept som betyr mye for norsk forsvarspolitikk, og som innebærer mer amerikansk aktivitet i Norge.

Den amerikanske ambassaden i Oslo oppsummerte sakene i norske medier og ga råd til US Marines om hvordan Marinekorpset best skulle svare på Klassekampens spørsmål.

Rådet ble sendt som e-post til Marinekorpsets hovedkvarter i Stuttgart.

I e-posten får også US Marines et annet råd: Hold svarene korte og klare. Sånn kan amerikanske myndigheter unngå å styrke SV-leder Audun Lysbakkens kritikk av norsk forsvarspolitikk.

E-posten er en av mange som Klassekampen har fått innsyn i gjennom en innsynsbegjæring hos amerikanske myndigheter.

Den amerikanske ambassaden i Oslo skrev til Marinekorpset at mediesakene om det nye operasjonskonseptet i stor grad var begrenset til et «ekkokammer», bestående av SV, Rødt og Klassekampen.

– Unngå å fôre Lysbakken

«Ideen om fremmede baser i Norge er politisk radioaktiv.»

Slik oppsummerte major Adrian Rankine-Galloway den norske forsvarspolitiske diskusjonen, i en intern e-post 5. november i fjor.

Rankine-Galloway er Det amerikanske marinekorpsets talsperson i Europa og Afrika, stasjonert i hovedkvarteret utenfor Stuttgart i Sør-Tyskland. Han hadde ansvaret for å koordinere US Marines sitt svar på flere nyhetssaker i norske medier i fjor høst.

E-posten er en av mange som Klassekampen har fått innsyn i, gjennom en innsynsbegjæring hos amerikanske myndigheter, som 

viser hvordan US Marines ser på norsk politikk.

E-postene viser også at Forsvarsdepartementet i Norge holder tett kontakt med amerikanske myndigheter om brennbare temaer i forsvarspolitikken.

I fjor høst måtte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen nok en gang svare om Marinekorpsets nye operasjonskonsept: et nettverk av mobile baser i Norge, som skal støtte den amerikanske marinens operasjoner mot russiske ubåter nord i Atlanterhavet.

Konseptet ble beskrevet i en artikkel av den amerikanske generalen David Berger, sjef for US Marines. Artikkelen ble publisert helt i begynnelsen av november.

Klassekampen omtalte saken torsdag 5. november i fjor, under tittelen «USA ønsker nye baser i Norge».

Lot amerikanerne sniktitte

I går stemte Stortinget over den åttende økonomiske krisepakka som skal hjelpe norske virksomheter i møte med koronapandemien.

Krisepakkene har fått mye kritikk den siste tida, men den viktigste delen av krisepolitikken holder likevel fram som før. Før helga var det stor usikkerhet om regjeringen hadde flertall for sitt forslag. Nå kan likevel finansminister Jan Tore Sanner puste lettet ut:

Med støtte fra Fremskrittspartiet fikk regjeringen nemlig blokkert for de fleste endringene opposisjonen ønsket seg.

Krisestøtta til næringslivet fortsetter dermed som før, med ett unntak: Regjeringen har nå fullmakt til å senke maksgrensa for hvor mye penger de aller største selskapene kan få.

Parlamentarisk leder i Frp Hans Andreas Limi mener at kompensasjonsordningen for næringslivet har fungert godt, men at det nå er på tide å senke maksgrensa for de aller største.

– I starten var alt veldig usikkert, og det preget oss litt. Nå ser vi at det er fornuftig å justere ned, sier han.

Limi mener likevel det er riktig at regjeringen tar avgjørelsen om når og hvor mye ordningen skal endres.

Regjeringen fikk i går fullmakt til å senke maksgrensa for støtte fra 80 til 50 millioner kroner i måneden. I tillegg kan grensa for den såkalte avkortingen senkes fra 30 til 20 millioner.

Strammer inn støtta

Petter Stordalen er hardt rammet av pandemien. Han har kjempet med ryggen mot veggen i nesten et helt år – samtidig som han har fått mye hjelp fra den norske staten.

Stordalens imperium er blant de største mottakerne av koronastøtte og har fått flere hundre millioner kroner av regjeringen. Men det er ikke bare i reine kroner at Stordalen ligger i tet: Hotellkongens selskaper får også langt mer i støtte per ansatt enn resten av det kriserammede næringslivet.

Med 4371 ansatte mottar Stordalen 50.502 kroner for hver ansatt i konsernet.

Det er mye mer enn det de fleste små selskaper får per ansatt. De 99 prosentene av selskapene som mottar minst støtte, får i snitt 6941 kroner for hver arbeidsplass.

Det betyr at Stordalen får mer enn sju ganger så mye per ansatt som resten av selskapene i ordningen.

Tallene får Ap-leder Jonas Gahr Støre til å reagere.

– Det blir mer og mer tydelig at de store selskapene på toppen stikker av med for mye av kaka, sier han.

Regjeringen innførte i april i fjor den såkalte kontantstøtta til næringslivet for å sikre arbeidsplassene i kriserammede selskaper. Koronapandemien traff deler av næringslivet svært hardt, og i fjor vår var en betydelig andel av arbeidsstyrken enten permittert eller arbeidsledige.

«Det er en misforståelse at du kan gi penger til en bedrift og så regne med at det bare blir arbeidsplasser av det. Det er jo ikke sånn det fungerer»

Får sju ganger mer per ansatt

Kulturlivet blør under koronaen, og så langt er det delt ut to milliarder kroner i krisestøtte til 2100 arrangører.

Nå har Klassekampen for første gang kartlagt fordelingen av krisepengene til kultursektoren.

Oversikten viser at de ti største mottakerne har fått en halv milliard kroner – 25 prosent av den totale støtta.

Dette finner vi ved å slå sammen tildelingene fra de to store støtteordningene for kulturlivet: kompensasjonsordningen og stimuleringsordningen.

Pengene fra førstnevnte skal kompensere avlyste arrangementer. Sistnevnte ordning gir støtte til å avholde arrangementer innenfor pålagte smittevernrestriksjoner.

Klassekampens oversikt viser fram tildelingene på konsernnivå, altså med oversikt over eierne som står bak selskapene som har fått krisestøtte.

Egmont Holding AS stikker av med klart mest. Totalt går 134 millioner kroner til datterselskapene Nordisk Film Kino og Nordisk Film Distribusjon.

På andreplass kommer Scenekvelder AS med 67,5 millioner kroner. Selskapet drifter Folketeateret i Oslo.

Halvparten av de ti største støttemottakerne har utenlandske eiere. Sju av dem får også tilskudd fra kompensasjonsordningen for næringslivet. Den totale statsstøtta deres under koronakrisa er derfor høyere, og det er kinoeierne som kommer best ut.

Hit går kulturpengene

Andreas Haakonsen

Jonas Henmo

Klassekampen presenterte tirsdag en omfattende kartlegging av hvilke bedrifter som har fått utdelt penger fra myndighetenes krisestøtteordning til næringslivet. Den viste at de største mottakerne av statlige penger er store konserner.

25 konserner av fått utdelt totalt 2,3 milliarder kroner fra kompensasjonsordningen. Det tilsvarer 29 prosent av all krisestøtte som så langt er delt ut.

Overfor Klassekampen sier nå statsminister Erna Solberg (H) at hun ikke fremmed for å senke maksgrensa for hvor mye et konsern kan få utdelt.

Erna Solberg sier at diskusjonen nå går i Stortinget.

– Vi er ikke uenige i at det kan være et noe lavere tak framover, sier hun.

– 25 konserner har fått 29 prosent av all krisestøtte. Er det rettferdig?

– Det er åpenbart at de følger kriteriene som Stortinget har lagt. I kompromisset i Stortinget økte vi grensa på toppen. Regjeringen foreslo en noe lavere grense enn det som ble resultatet. Det betyr at vi opprinnelig mente at de største konsernene skulle få litt mindre, at de skulle ta litt mer av regningen selv, sier Solberg.

Samtidig understreker hun at noen av disse konsernene også sysselsetter mange.

«Vi er ikke uenige i at det kan være et noe lavere tak framover»

Klar for å stramme inn

I slutten av november troppet en blid kulturminister Abid Q. Raja (V) opp på Folketeateret i Oslo til et VG-intervju. Han hadde en gladmelding:

Selskapet Scenekvelder, som drifter teateret, skulle få 47 millioner kroner i statlige stimuleringsmidler.

Av dem skulle 28 millioner kroner gå til å spille «Chess» og «Reisen til julestjernen» før nyttår. Men på grunn av Oslo kommunes smittevernregler ble bare to forestillinger gjennomført.

Det viser dokumenter fra Kulturrådet som Klassekampen har fått innsyn i.

Søknadene ble godkjent 26. november – mer enn to uker etter at Oslo kommune stengte ned hovedstadens kulturliv. Samme dag varslet byrådsleder Raymond Johansen at tiltakene ble forlenget.

I utgangspunktet hadde Scenekvelder søkt om 48,7 millioner kroner til 63 arrangementer. Fordi det på dette tidspunktet var klart at nesten halvparten av forestillingene måtte avlyses, ble summen avkortet.

Pengene skulle dermed gå til å dekke to prøveforestillinger av «Reisen til julestjernen» i november og til sammen 35 ordinære forestillinger i desember.

– Det er en tragedie at vi ikke fikk spilt disse forestillingene, sier Karianne Jæger, produsent og styreleder i Scenekvelder.

«Det er en tragedie at vi ikke fikk spilt disse forestillingene» 

To show til 28 millioner

Noen av de største konsernene i Norge får store deler av krisepengene som regjeringen deler ut.

Klassekampen har kartlagt fordelingen av krisestøtta til næringslivet. Kartleggingen viser at de 25 største støttemottakerne til sammen har fått nesten 2,3 milliarder kroner, noe som utgjør 29 prosent av krisestøtta.

De store overføringene til noen av Norges største konserner har skapt reaksjoner blant flere av landets fremste økonomer.

Blant dem er Kjetil Storesletten, som er professor i makroøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Kontantstøtta er en stor slegge som man forsøker å treffe markedet med. Det er et veldig dyrt og lite presist virkemiddel, sier Storesletten.

Økonomiprofessoren mener krisestøtteordningen burde vært mindre gavmild.

– Det er ikke en vellykket ordning. Ordningen burde hatt mye kortere tidshorisont, og den burde vært mindre sjenerøs. Slegga er for stor, sier han.

Storesletten viser til det lave antallet konkurser i fjor. Ifølge statistikken gikk færre bedrifter konkurs i 2020 enn året før.

– Slegga er for stor

Klassekampen har kartlagt fordelingen av krisestøtta til næringslivet.

Det er første gang krisestøtta blir kartlagt og vist fram på konsernnivå, altså med oversikt over hvilke eiere som står bak alle selskapene som har fått krisestøtte.

Kartleggingen viser at 33.200 selvstendige selskaper og konserner har søkt om krisestøtte siden ordningen ble innført.

De største krisestøttemottakerne er store konserner, som også får store penger. Aller størst er hotellkjeden Scandic, som har fått 337,4 millioner kroner av staten under pandemien.

Vår kartlegging viser at de 25 største konsernene til sammen har fått nesten 2,3 milliarder kroner. Det utgjør 29 prosent av krisestøtta.

Pengene går til konserner med svært ulike eiere. En del er eid av norske familier, som Sunde-familien og Varner-familien. Andre er eid av internasjonale oppkjøpsfond.

Den mest kuriøse eieren er likevel myndighetene i Shanghai, der det kinesiske kommunistpartiet styrer. De eier den kinesiske hotell-giganten Jin-Jiang-gruppa, som har tatt over Radisson-konsernet, og dermed også Radisson Hotels Norway.

5 av de 25 største konsernene har søkt støtte i alle tildelingsrundene, mens resten ennå ikke har fått penger fra alle rundene. Det betyr at en del konserner kommer til å rykke oppover lista, mens en del vil falle, ettersom regjeringen fortsetter å dele ut penger.

Ett eksempel er Petter Stordalens hotellimperium, som ennå ikke har fått penger for høstmånedene. Stordalen vil ta en mer prominent plass på den endelige lista over krisestøttetoppen i Norge.

Her havner krise-milliardene

Koronapandemien har rammet kinobransjen hardt. For menneskene som lever av å selge kinoreklame, var fjoråret et vondt og vanskelig år.

I årsregnskapet til Capa Kinoreklame AS skrev styret at selskapet er hardt rammet av pandemien. Årsregnskapet ble godkjent på en generalforsamling 5. juni i fjor. Da var nesten hele virksomheten stengt ned.

«Dette har medført at selskapet fram til kinoene igjen åpner har mistet alle sine inntekter og har måttet permittere nesten alle ansatte», skrev styret i sin beretning.

På den samme generalforsamlingen vedtok styret å ta ut 13 millioner kroner i utbytte fra selskapet. Utbyttet er det største som er tatt ut av Capa Kinoreklame AS noen gang.

Capa Kinoreklame har mottatt 1,4 millioner kroner i koronakrisestøtte fra staten. Selskapet har også søkt om over fire millioner i støtte fra kompensasjonsordningen for kulturlivet, men søknaden ble avslått.

Styreleder Jeanette Heggland mener likevel at det var forsvarlig å ta ut rekordutbytte fra selskapet.

«Capa Kinoreklame AS har hatt en fin utvikling gjennom flere år, og leverte i 2019 et historisk godt år både på topp- og bunnlinje», skriver hun i en e-post til Klassekampen.

Heggland skriver videre at selskapet «var robust og hadde mer enn tilstrekkelig likvide midler til i verste tilfelle å klare en stenging ut året».

«Vedtaket var godt innenfor aksjelovens bestemmelser»

Tappet kriserammet selskap

Olav Nils Sunde er en av Norges rikeste menn, men han betaler omtrent ikke skatt.

Samtidig har Sunde det siste året mottatt enorme summer i støtte fra norske myndigheter.

Klassekampen har undersøkt hvor mye støtte Sundes selskaper mottar fra staten som kompensasjon under koronapandemien. Summen er astronomisk:

Sundes selskaper har til sammen fått 260 millioner kroner i statlig krisestøtte. Det gjør rederen til en av de aller største støttemottakerne i landet.

Olav Nils Sunde ble født inn i en rederfamilie i Ålesund, og har selv hatt stor suksess, først og fremst med rederiet Color Line, som han kjøpte i 1998. Sunde er kjent for å eie en rekke meget eksklusive eiendommer, blant annet Norges dyreste leilighet. Den består av nesten 1200 kvadratmeter på Tjuvholmen i Oslo, og kostet nesten en kvart milliard.

Ifølge Kapital har Sunde også brukt 75 millioner kroner på en sjøhytte i Tvedestrandfjorden.

Men på tross av sin formidable rikdom har sunnmøringen knapt betalt skatt de siste sju årene. Finansavisen skrev i desember at Sunde betaler mindre skatt enn en helt gjennomsnittlig nordmann.

Den søkkrike rederen har i snitt betalt 118.352 kroner i skatt de siste sju årene.

«Det er ikke vanlige arbeidstakere som skal forsikre eiernes investering»

Fikk 260 mill. av staten

Koronapandemien har nådd Kardemomme by, og heller ikke den mest berømte sjørøveren i Norge klarte seg på egen hånd i 2020.

Dyreparken i Kristiansand har derfor tatt imot 11,8 millioner kroner i statsstøtte, for tapt omsetning i vårmånedene.

Men samtidig som dyreparken har fått omfattende statlig hjelp, har eierne av tatt ut ti millioner kroner i utbytte. Utbyttet er det største som noen gang er tatt ut fra selskapet.

Det framgår av årsregnskapet til Dyreparken Utvikling AS. Den største eieren er det svenske investeringsselskapet Braganza AB, som har en eierandel på 93 prosent.

Investeringsselskapet er eid av den norske forretningsmannen Per G. Braathen.

Beslutningen om å ta ut utbytte ble formelt tatt 26. mars i fjor, da årsregnskapet til Dyreparken Utviklingen AS ble fastsatt.

Det var etter at Norge stengte ned 12. mars. Pandemien rammet dyreparken hardt. I april i fjor var 150 ansatte i Dyreparken permittert.

Braganza forklarer selv utbyttet med at de hadde behov for å gi pengene som lån til sine andre virksomheter.

«Du kan ikke gi penger til et selskap og forvente at de bruker det akkurat som du vil hvis du ikke stiller noen krav»

Stakk av med skatten

De siste 20 dagene har det vært foretatt 124.906 reiser inn i Norge. Ved 35.954 av dem slapp de reisende karantene.

Det viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Tallene viser all registrert innreise til Norge fra 5. januar til og med mandag 25. januar.

Registreringen av grensekrysninger startet etter nyttår. Siden da har 134.236 personer foretatt 157.702 reiser inn i landet. Om lag en tredel av dem er fra Sverige.

Helsedirektoratet forklarer tallene blant annet med at pendlere slipper innreisekarantene.

Når Klassekampen snakker med Charlott Pedersen, er hun akkurat permittert for andre gang. Arbeidsplassen hennes er butikken Lampemagasinet på Carl Berner i Oslo.

Pedersen, som bor i Lørenskog kommune utenfor Oslo, etterlyser sammenheng i smitteverntiltakene. Hun kaller det «ulogisk» at slike reiser skal være tillatt.

– På samme pressekonferansen som de annonserte tiltakene for Nordre Follo, sa de at de åpner for ski-VM. Det henger jo ikke helt sammen, sier hun.

35.954 fritak fra karantene

Siden nyttår har 132.989 mennesker reist inn til Norge.

Til sammen har disse menneskene krysset grensa inn til landet 155.055 ganger.

Det viser ferske tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Tallene viser all registrert innreise til Norge fra 2. januar til og med klokka 15:30 i går, mandag 25 januar.

Den store trafikken inn til landet vekker oppsikt blant opposisjonspartiene på Stortinget, som nå blir stadig mer kritiske til regjeringens håndtering av grensene under koronapandemien.

– Når man lar være å iverksette nødvendige tiltak på grensa, så går det utover resten av befolkningen, sier Frp-leder Siv Jensen.

Norges grenser er i utgangspunktet åpne for reisende fra alle EØS-land. Derfor har ikke norske myndigheter lagd et fullstendig register over grensekrysninger på mange år.

Det betyr også at det ikke lar seg gjøre å sammenlikne DSBs innreise-register med tall fra en tilsvarende periode før pandemien.

155.000 innreiser til Norge

Lindorff-sjef Siv Hjellegjerde Martinsen er bekymret.

Fra sjefsstolen i Norges største inkassobyrå har hun innsikt i en del av norsk økonomi som folk flest helst ikke snakker så mye om: betalingsproblemer, regninger som hoper seg opp, økonomiske problemer.

Lindorff-sjefen ser når folk får alvorlige økonomiske problemer, i sanntid, mens det skjer.

Og nå vil Siv Hjellegjerde Martinsen rope varsko. I Lindorffs statistikker ser hun en utvikling som ikke lover godt for landet:

– Pandemien har økt inntektsgapet mellom nordmenn. Den slår ujevnt ut på privatøkonomien, og det gir grobunn for økte inntektsforskjeller framover, sier hun.

Og så fortsetter administrerende direktør i Norges største inkassoselskap med en skarp advarsel:

– Hvis forskjellene blir større og vedvarer over tid, så er faren at dette vil forsterke det økonomiske klasseskillet i Norge, sier hun.

Advarselen kommer samme dag som Lindorff legger fram Lindorffanalysen, en rapport som selskapet publiserer to ganger i året, og som baserer seg på store menger data fra bedrifter i hele landet.

«Pandemien har økt inntektsgapet mellom nordmenn. Den slår ujevnt ut på privatøkonomien»

Flere får alvorlige problemer 

Norwegian har de siste månedene kjempet med nebb og klør i både norsk og irsk rett for å unngå konkurs. En viktig del av overlevelsesstrategien er statlige penger.

I går lovet regjeringen å gi Norwegian et såkalt hybridlån på 1,5 milliarder kroner, såframt flyselskapet klarer å skaffe tre milliarder fra andre, private investorer.

Mange små norske investorer har kjøpt Norwegian-aksjer de siste månedene, i håp om at staten skal redde selskapet. Nå, når staten går inn, kan likevel småspekulantene tape nesten hele investeringen.

Jacob Pedersen, analysesjef for aksjer i danske Sydbank, mener den nye redningsplanen kommer til å koste aksjeeierne i Norwegian dyrt.

– Aksjeeierne sitter igjen med svarteper og utvannes kraftig, sier Pedersen.

Norwegian skal rekonstrueres, og de nye eierne skal få omtrent 70 prosent av aksjene.

Kreditorene skal på sin side få omtrent 25 prosent. Det betyr at dagens eiere sitter igjen med en bitte liten andel av det nye selskapet: De nåværende aksjene vil utgjøre 5 prosent av selskapet etter rekonstruksjonen. Som Aftenposten og E24 skrev i går, betyr det at dagens eiere risikerer å gå på en kraftig smell.

Mens Norwegian-aksjen selges for omtrent 70 kroner per aksje på Oslo Børs, vil ledelsen i selskapet sette den nye kursen til mellom sju og ti kroner per aksje.

«Hvis du skal overleve i denne industrien, skal du være god venn med regjeringen din»

– Aksjeeierne får svarteper

Hun studerer et nyttig fag og vil jobbe i et trygt yrke med en helt gjennomsnittlig lønn. Likevel blir det vanskelig for sykepleierstudent Oda Randby Steinskog å få kjøpt bolig i byen hun er fra.

Magnus Lysberg

Artikler

Kunstnerorganisasjonen Creo etterlyser utbyttebegrensninger for arrangører som mottar koronastøtte.

Palmesus tok ut millionutbytte i august i fjor – etter å ha avlyst festivalen og delvis permittert alle ansatte.

Stortinget har satt ned en egen Frode Berg-komité Hemmelighold blir tema i komiteen

Sladder rubbel og bit

Den amerikanske ambassaden i Oslo ga følgende råd til det amerikanske marinekorpset.

Klassekampen har fått innsyn i e-poster mellom Forsvarsdepartementet i Norge og USAs marinekorps.

Regjeringen fikk støtte fra Frp SV kaller innstrammingen et spill for galleriet

Får sju ganger mer per ansatt

Fire kinoeiere, tre konsertarrangører, to festivaler og én teaterprodusent har fått en halv milliard i statsstøtte.

Solberg forsvarer milliardstøtta til de store, men åpner likevel for å endre ordningen.

Kulturminister Abid Rajas stimuleringsordning skulle sørge for kulturaktivitet under pandemien.

– Slegga er for stor

Norske milliardærfamilier, internasjonale oppkjøpsfond og kommunistpartiet i Shanghai.

Capa Kinoreklame mottok 1,4 millioner i støtte fra staten Eierne tok ut 13 millioner i utbytte

Reder Olav Nils Sunde betaler knapt skatt, men er blant landets største støttemottakere.

Stakk av med skatten

Hver fjerde innreise til Norge fører ikke til karantene under den pågående pandemien.

Trafikken inn til landet har vært svært høy siden 2. januar, viser nye tall fra DSB.

Inkassobyrået Lindorff sier mange nå sliter med å betale helt nødvendige regninger.

– Aksjeeierne får svarteper

Sykepleiestudent Oda Steinskog kan se langt etter boligdrømmen, ifølge tall fra Eiendom Norge.

Prisgapet mellom eie- og leieboliger er «akilleshælen til boligrallyet», mener sjeføkonom.

Miljøbevegelsen fortviler etter klimanederlaget i Høyesterett.

Tror ikke på Ernas smittetall

En lånehai, utenlandske oppkjøpsfond og gamle penger fra adelskap og tobakk.

Staten solgte aksjene i eiendomsselskapet Entra for to uker siden I går økte verdien kraftig

Inntektsforskjellene er store i Norge 64 av de 100 rikeste bor i Oslo, Asker og Bærum

Kunst­ner­or­ga­ni­sa­sjonen Creo etterlyser utbytte­be­grens­ninger for arrangører som mottar koro­na­s­tøtte.

Palmesus tok ut million­ut­bytte i august i fjor – etter å ha avlyst festivalen og delvis permittert alle ansatte.

Stortinget har satt ned en egen Frode Berg-komité Hemme­lighold blir tema i komiteen

Sladder rubbel og bit

Den ameri­kanske ambassaden i Oslo ga følgende råd til det ameri­kanske marine­korpset.

Klasse­kam­pen har fått innsyn i e-poster mellom Forsvars­de­par­te­mentet i Norge og USAs ma­rine­korps.

Regje­ringen fikk støtte fra Frp SV kaller innstram­mingen et spill for galleriet

Får sju ganger mer per ansatt

Fire kinoeiere, tre konsert­ar­ran­gører, to festivaler og én teater­pro­dusent har fått en halv milliard i stats­støt­te.

Solberg forsvarer milli­ard­støtta til de store, men åpner likevel for å endre ordningen.

Kultur­mi­nister Abid Rajas stimu­le­rings­ordning skulle sørge for kultur­ak­ti­vitet under pandemien.

– Slegga er for stor

Norske milli­ar­dær­fa­mi­lier, inter­na­sjo­nale opp­kjøps­fond og kommu­nist­par­tiet i Shanghai.

Capa Kinore­klame mottok 1,4 millioner i støtte fra staten Eierne tok ut 13 millioner i utbytte

Reder Olav Nils Sunde betaler knapt skatt, men er blant landets største støtte­mot­ta­kere.

Stakk av med skatten

Hver fjerde innreise til Norge fører ikke til karantene under den pågående pandemien.

Trafikken inn til landet har vært svært høy siden 2. januar, viser nye tall fra DSB.

Inkasso­by­rået Lindorff sier mange nå sliter med å betale helt nødvendige regninger.

– Aksje­ei­erne får svarteper

Sykepleie­student Oda Steinskog kan se langt etter bolig­drømmen, ifølge tall fra Eiendom Norge.

Prisgapet mellom eie- og leiebo­liger er «akil­les­hælen til boli­gral­lyet», mener sjeføkonom.

Miljø­be­ve­gelsen fortviler etter klima­ne­der­laget i Høy­este­rett.

Tror ikke på Ernas smittetall

En lånehai, uten­lands­ke opp­kjøps­fond og gamle penger fra adelskap og tobakk.

Staten solgte aksjene i eien­doms­sel­skapet Entra for to uker siden I går økte verdien kraftig

Inntekts­for­skjel­lene er store i Norge 64 av de 100 rikeste bor i Oslo, Asker og Bærum

Kunstnerorganisasjonen Creo etterlyser utbyttebegrensninger for arrangører som mottar koronastøtte.

Palmesus tok ut millionutbytte i august i fjor – etter å ha avlyst festivalen og delvis permittert alle ansatte.

Stortinget har satt ned en egen Frode Berg-komité Hemmelighold blir tema i komiteen

Den amerikanske ambassaden i Oslo ga følgende råd til det amerikanske marinekorpset.

Klassekampen har fått innsyn i e-poster mellom Forsvarsdepartementet i Norge og USAs marinekorps.

Regjeringen fikk støtte fra Frp SV kaller innstrammingen et spill for galleriet

Fire kinoeiere, tre konsertarrangører, to festivaler og én teaterprodusent har fått en halv milliard i statsstøtte.

Solberg forsvarer milliardstøtta til de store, men åpner likevel for å endre ordningen.

Kulturminister Abid Rajas stimuleringsordning skulle sørge for kulturaktivitet under pandemien.

Norske milliardærfamilier, internasjonale oppkjøpsfond og kommunistpartiet i Shanghai.

Capa Kinoreklame mottok 1,4 millioner i støtte fra staten Eierne tok ut 13 millioner i utbytte

Reder Olav Nils Sunde betaler knapt skatt, men er blant landets største støttemottakere.

Inkassobyrået Lindorff sier mange nå sliter med å betale helt nødvendige regninger.

– Aksjeeierne får svarteper

Sykepleiestudent Oda Steinskog kan se langt etter boligdrømmen, ifølge tall fra Eiendom Norge.

Prisgapet mellom eie- og leieboliger er «akilleshælen til boligrallyet», mener sjeføkonom.

Miljøbevegelsen fortviler etter klimanederlaget i Høyesterett.

En lånehai, utenlandske oppkjøpsfond og gamle penger fra adelskap og tobakk.

Staten solgte aksjene i eiendomsselskapet Entra for to uker siden I går økte verdien kraftig

Inntektsforskjellene er store i Norge 64 av de 100 rikeste bor i Oslo, Asker og Bærum