Dagboka

Eurovision

I min familie har vi alltid sett på Eurovision. Bobbysocks’ seier sitter for alltid brent fast i mitt barnesinn. Siden da har Eurovision betydd fest, nerding, kommentering og samling for familien. Nå har mine barn sine egne sterke minner og meninger og konkurrerer med Marte Stokstad i å komme med slagkraftige replikker fra sofakroken. At vi er en politisk interessert familie, har ikke gjort Eurovision mindre interessant. Politikken har alltid vært der mellom linjene i konkurransen. Vi syntes det var tilfredsstillende da Russland ble utestengt, og et stort øyeblikk da Ukraina vant konkurransen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Tid

Folk i Noreg brukar ein time mindre på jobb kvar dag samanlikna med i 1970, og også ein time mindre på husarbeid. Teknologiske framsteg og sosial utvikling har gjort at vi til saman har fått fleire veker i løpet av eit år som vi kan bruke på andre ting. Den dårlege nyheita er at vi har valt å bruke tida på å sjå meir på TV. Faktisk har også tida vi brukar på å vere sosiale saman med andre gått ned, sjølv om vi har meir tid tilgjengeleg til å gjere det enn før. Filosofen Bertrand Russell skriv i essayet «In Praise of Idleness» frå 1932 at det å ha god tid er noko vi menneske må lære oss. Russel såg føre seg at økonomisk vekst ville gjere at vi kom til å jobbe mykje mindre, men han åtvarar om at det ikkje er sikkert at vi kjem til å vere så flinke til å utnytte all tida vi etter kvart har fått i gåve. Det å klare å bruke tida vår på jorda på ein god måte er nemleg ein kunst, og Russell meinte at mange generasjonar med arbeid har frårøva oss evna til å meistre denne kunsten. Det er ikkje gale å gjere lite, og faktisk har mange av dei store ideane og oppfinningane oppstått i liva til folk med lite å gjere.

På post

Elektronisk mail har for lenge siden overtatt kommunikasjon, og vanlige brev og postkort er blitt en sjeldenhet. Men Posten gir seg ikke. I går kom det ut en ny serie på fire vakre frimerker. I anledning Friluftslivets år 2025 har Posten Norge bedt folk sende inn turbilder. Fire motiv, alle tatt av kvinnelige fotografer, er plukket ut til å pryde de nyeste frimerkene. Her er blomster i Aure, kajakktur i Årdal, bålkos ved Randsfjorden og fjell i vinterdrakt i Stryn. Det siste frimerket er nummer 2146 siden det første norske frimerket kom ut i 1855. Mens de gamle norske frimerkene er enkle å skaffe for samlere, siden opplaget var høyt og bruken stor, er det å skaffe et moderne nytt frimerke til sin samling nærmest umulig. Det samlere da gjør, er å dra på postkontoret, der de finnes, og kjøpe nye merker. Noen vil ha dem stemplet, andre ustemplet, og så puttes de inn i samlingen. Dyrt, men snart eneste mulighet. Og hvem tjener på samlerne? Jo, Posten. Men det skal Posten Norge ha.

En høyere himmel

Flere melder seg inn i en fagforening. Og stadig flere melder seg inn i et tros- og livssynssamfunn. 53 prosent av dem som har et yrkesaktivt liv, er fagorganisert. 75 prosent av befolkningen har organisert sine mer eller mindre religiøse liv – fra vugge til grav. LO har1,026 millioner medlemmer. Den norske kirke har 3,45 millioner. De er de største organisasjonene i landet. Forholdet dem imellom er motsetningsfylt. Samtidig spenner de – på hvert sitt vis – en høyere himmel over vårt daglige strev for vårt daglige brød.