Leder

En de facto aksept

«Dette var rett og slett en feil», sier Oljefondet etter at Morgenbladet denne uka avslørte at Nicolai Tangen har stilt opp i reklame for KI-selskapet Anthropic. På forespørsel fra selskapet om han kunne signere et ferdigskrevet skrytesitat for tjenesten «Claude for Finance», svarte Tangen «Great hearing from you and very happy to provide a quote». Sitatet fra Tangen hevder at Oljefondet har spart 213.000 arbeidstimer ved å ta i bruk KI-verktøyet Claude. Men som jussprofessorer og forskere påpeker i Morgenbladets artikkel, er det langt fra uproblematisk at en offentlig leder fremmer kommersielle interesser. Ikke minst klinger det dårlig at selskapet som får gratis reklame fra Oljefond-sjefen, arbeider sammen med Palantir om å utvikle kunstig intelligens for militær bruk. Konfrontert med kritikken slutter Oljefondet seg til: «Vi skulle ha sagt nei. Fondet skal ikke benyttes til markedsføring for tredjeparter.»

«Overskridelse er snarere et mønster enn et unntak.»

Høres det kjent ut? For dem som har fulgt med på Tangens krumspring de siste årene, er overskridelse snarere et mønster enn et unntak. Like før han søkte jobben som toppsjef i Oljefondet, spanderte han et luksusopphold i USA på en rekke norske samfunnstopper. I etterkant svarte de offentlige instansene toppsjefene jobbet i, omtrent som Oljefondet gjør i dag: Det var en feil at de lot seg påspandere. Så tok de regningen og regnet seg som ferdige med saken. I fjor vegret også Oljefondet seg i det lengste for å frigi Tangens sms-er til Tesla-eier og ytre høyre-agitator Elon Musk. Først da Sivilombudet krevde det, slapp fondet meldingene – som blant annet viste Tangens uhemmede skryt.

Tangens uortodokse stil skiller seg ut fra de fleste andre offentlige ledere. Det trenger ikke i seg selv være et problem, så lenge han holder seg innenfor stillingens normer og regler. Det er her han stadig roter det til. Det kan skyldes at overtramp stadig blir dekket over eller unnskyldt, noe som innebærer en de facto, institusjonell aksept. Derfor har vi i dag en Oljefond-sjef som både stiller i reklamer og hausser opp børsverdien til amerikanske tekselskaper med sine mange utspill om KIs fortreffelighet.

Leder

Hauken har landet

Tirsdag ble den amerikanske senatoren Lindsey Graham bisatt i Washington med pomp og prakt. Presidenten og representanter fra både Demokratene og Grahams eget republikanske parti stilte mannsterkt opp. Også Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde fløyet over for å hedre sin trofaste støttespiller gjennom alle år. Graham hadde lovet å støtte Israel til sin dødsdag, og det løftet holdt han. Etter at Hamas og andre militante grupperinger angrep Israel 7. oktober 2023, ga han følgende oppfordring til Israels myndigheter i et intervju med Fox News: «Gjør hva faen dere vil for å forsvare dere selv.

Vrenge­bil­de

I et mye delt Facebook-innlegg søndag anklager nestleder i Høyre Ola Svenneby tre Arbeiderparti-politikere og én MDG-politiker for å ikke snakke sant om terrorangrepet mot pridemarkeringen i Berlin kvelden i forveien. «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive», lister han opp. På det tidspunktet Svenneby publiserte sin post, hadde den tyske utenriksministeren vært ute og sagt at det dreide seg om islamistisk terror. Det var imidlertid ikke klart hva bakgrunnen var da Tonje Brenna, Kamzy Gunaratnam, Abdullah Alsabeehg og Frøya Skjold Sjursæther publiserte innleggene Svenneby lenker til i sin post.

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.