Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
«Dette var rett og slett en feil», sier Oljefondet etter at Morgenbladet denne uka avslørte at Nicolai Tangen har stilt opp i reklame for KI-selskapet Anthropic. På forespørsel fra selskapet om han kunne signere et ferdigskrevet skrytesitat for tjenesten «Claude for Finance», svarte Tangen «Great hearing from you and very happy to provide a quote». Sitatet fra Tangen hevder at Oljefondet har spart 213.000 arbeidstimer ved å ta i bruk KI-verktøyet Claude. Men som jussprofessorer og forskere påpeker i Morgenbladets artikkel, er det langt fra uproblematisk at en offentlig leder fremmer kommersielle interesser. Ikke minst klinger det dårlig at selskapet som får gratis reklame fra Oljefond-sjefen, arbeider sammen med Palantir om å utvikle kunstig intelligens for militær bruk. Konfrontert med kritikken slutter Oljefondet seg til: «Vi skulle ha sagt nei. Fondet skal ikke benyttes til markedsføring for tredjeparter.»
«Overskridelse er snarere et mønster enn et unntak.»
Høres det kjent ut? For dem som har fulgt med på Tangens krumspring de siste årene, er overskridelse snarere et mønster enn et unntak. Like før han søkte jobben som toppsjef i Oljefondet, spanderte han et luksusopphold i USA på en rekke norske samfunnstopper. I etterkant svarte de offentlige instansene toppsjefene jobbet i, omtrent som Oljefondet gjør i dag: Det var en feil at de lot seg påspandere. Så tok de regningen og regnet seg som ferdige med saken. I fjor vegret også Oljefondet seg i det lengste for å frigi Tangens sms-er til Tesla-eier og ytre høyre-agitator Elon Musk. Først da Sivilombudet krevde det, slapp fondet meldingene – som blant annet viste Tangens uhemmede skryt.
Tangens uortodokse stil skiller seg ut fra de fleste andre offentlige ledere. Det trenger ikke i seg selv være et problem, så lenge han holder seg innenfor stillingens normer og regler. Det er her han stadig roter det til. Det kan skyldes at overtramp stadig blir dekket over eller unnskyldt, noe som innebærer en de facto, institusjonell aksept. Derfor har vi i dag en Oljefond-sjef som både stiller i reklamer og hausser opp børsverdien til amerikanske tekselskaper med sine mange utspill om KIs fortreffelighet.