Etter to uker med forhandlinger landa FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, en historisk avtale som tar for seg plattformarbeidernes arbeidshverdag før helga. Med den tas viktige første skritt for å regulere en uregulert bransje. Det er likevel verdt å merke seg plattformselskapenes betydelige avtrykk på avtalen. ILO jobber for anstendige arbeidsforhold på verdensbasis, og tar utgangspunkt i trepartssamarbeidet mellom medlemslandene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Avtalen starter med en beskrivelse av dagens situasjon med utviklingen av plattformøkonomien. Det er vanlig med slike beskrivelser, men her ilegges plattformøkonomiens «muligheter for bedrifter og forretningsutvikling» stor vekt. Utfordringene til budene som leverer mat for selskap som Foodora og Wolt, eller frakter folk fra A til B for Uber adresseres i liten grad. Ved å knytte til seg selvstendige næringsdrivende, eller så kalte frilansere, frasier plattformselskapene seg omtrent alt av ansvar. På utsida kan det se ut som at arbeiderne er sine egne sjefer, samtidig som en algoritmestyrt app dikterer arbeidshverdagen deres. Her hjemme protesterte flere titalls Wolt-bud mot lav betaling fra selskapet seinest tirsdag. For dem bringer avtalen en gledelig nyhet: Med den vil de kunne få informasjon om hvordan appenes algoritmer fungerer.
«Utfordringene til budene adresseres i liten grad.»
Et av forhandlingenes stridsspørsmål var klassifiseringen av arbeidsstatus. Hva er det som avgjør om et bud er ansatt eller selvstendig næringsdrivende? Med avtalen skal dette i utgangspunktet defineres ut fra faktiske forhold, og ikke kun være basert på om et bud har opprettet sitt eget enkeltpersonforetak og skrevet under en kontrakt. Krav om at selvstendig næringsdrivende må ha selskapets logo på bilen, bære uniform og ikke kunne bruke kjøretøy med logo til å ta oppdrag for andre, vil kunne spille inn her. Samtidig åpner avtalen for å gjøre en helhetsvurdering. Igjen bærer avtalen vitne om at plattformselskapenes lobbyister har sittet ved bordet. Det er rimelig å anta at Norge ratifiserer avtalen. Deretter blir spørsmålet hvordan den følges opp, og hvilke krav norske myndigheter stiller til de mektige plattformselskapene.