Leder

Et skritt i riktig retning

Etter to uker med forhandlinger landa FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, en historisk avtale som tar for seg plattformarbeidernes arbeidshverdag før helga. Med den tas viktige første skritt for å regulere en uregulert bransje. Det er likevel verdt å merke seg plattformselskapenes betydelige avtrykk på avtalen. ILO jobber for anstendige arbeidsforhold på verdensbasis, og tar utgangspunkt i trepartssamarbeidet mellom medlemslandene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Avtalen starter med en beskrivelse av dagens situasjon med utviklingen av plattformøkonomien. Det er vanlig med slike beskrivelser, men her ilegges plattformøkonomiens «muligheter for bedrifter og forretningsutvikling» stor vekt. Utfordringene til budene som leverer mat for selskap som Foodora og Wolt, eller frakter folk fra A til B for Uber adresseres i liten grad. Ved å knytte til seg selvstendige næringsdrivende, eller så kalte frilansere, frasier plattformselskapene seg omtrent alt av ansvar. På utsida kan det se ut som at arbeiderne er sine egne sjefer, samtidig som en algoritmestyrt app dikterer arbeidshverdagen deres. Her hjemme protesterte flere titalls Wolt-bud mot lav betaling fra selskapet seinest tirsdag. For dem bringer avtalen en gledelig nyhet: Med den vil de kunne få informasjon om hvordan appenes algoritmer fungerer.

«Utfordringene til budene adresseres i liten grad.»

Et av forhandlingenes stridsspørsmål var klassifiseringen av arbeidsstatus. Hva er det som avgjør om et bud er ansatt eller selvstendig næringsdrivende? Med avtalen skal dette i utgangspunktet defineres ut fra faktiske forhold, og ikke kun være basert på om et bud har opprettet sitt eget enkeltpersonforetak og skrevet under en kontrakt. Krav om at selvstendig næringsdrivende må ha selskapets logo på bilen, bære uniform og ikke kunne bruke kjøretøy med logo til å ta oppdrag for andre, vil kunne spille inn her. Samtidig åpner avtalen for å gjøre en helhetsvurdering. Igjen bærer avtalen vitne om at plattformselskapenes lobbyister har sittet ved bordet. Det er rimelig å anta at Norge ratifiserer avtalen. Deretter blir spørsmålet hvordan den følges opp, og hvilke krav norske myndigheter stiller til de mektige plattformselskapene.

Leder

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.