Leder

Et skritt i riktig retning

Etter to uker med forhandlinger landa FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, en historisk avtale som tar for seg plattformarbeidernes arbeidshverdag før helga. Med den tas viktige første skritt for å regulere en uregulert bransje. Det er likevel verdt å merke seg plattformselskapenes betydelige avtrykk på avtalen. ILO jobber for anstendige arbeidsforhold på verdensbasis, og tar utgangspunkt i trepartssamarbeidet mellom medlemslandene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Avtalen starter med en beskrivelse av dagens situasjon med utviklingen av plattformøkonomien. Det er vanlig med slike beskrivelser, men her ilegges plattformøkonomiens «muligheter for bedrifter og forretningsutvikling» stor vekt. Utfordringene til budene som leverer mat for selskap som Foodora og Wolt, eller frakter folk fra A til B for Uber adresseres i liten grad. Ved å knytte til seg selvstendige næringsdrivende, eller så kalte frilansere, frasier plattformselskapene seg omtrent alt av ansvar. På utsida kan det se ut som at arbeiderne er sine egne sjefer, samtidig som en algoritmestyrt app dikterer arbeidshverdagen deres. Her hjemme protesterte flere titalls Wolt-bud mot lav betaling fra selskapet seinest tirsdag. For dem bringer avtalen en gledelig nyhet: Med den vil de kunne få informasjon om hvordan appenes algoritmer fungerer.

«Utfordringene til budene adresseres i liten grad.»

Et av forhandlingenes stridsspørsmål var klassifiseringen av arbeidsstatus. Hva er det som avgjør om et bud er ansatt eller selvstendig næringsdrivende? Med avtalen skal dette i utgangspunktet defineres ut fra faktiske forhold, og ikke kun være basert på om et bud har opprettet sitt eget enkeltpersonforetak og skrevet under en kontrakt. Krav om at selvstendig næringsdrivende må ha selskapets logo på bilen, bære uniform og ikke kunne bruke kjøretøy med logo til å ta oppdrag for andre, vil kunne spille inn her. Samtidig åpner avtalen for å gjøre en helhetsvurdering. Igjen bærer avtalen vitne om at plattformselskapenes lobbyister har sittet ved bordet. Det er rimelig å anta at Norge ratifiserer avtalen. Deretter blir spørsmålet hvordan den følges opp, og hvilke krav norske myndigheter stiller til de mektige plattformselskapene.

Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.