Leder

Et skritt i riktig retning

Etter to uker med forhandlinger landa FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, en historisk avtale som tar for seg plattformarbeidernes arbeidshverdag før helga. Med den tas viktige første skritt for å regulere en uregulert bransje. Det er likevel verdt å merke seg plattformselskapenes betydelige avtrykk på avtalen. ILO jobber for anstendige arbeidsforhold på verdensbasis, og tar utgangspunkt i trepartssamarbeidet mellom medlemslandene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Avtalen starter med en beskrivelse av dagens situasjon med utviklingen av plattformøkonomien. Det er vanlig med slike beskrivelser, men her ilegges plattformøkonomiens «muligheter for bedrifter og forretningsutvikling» stor vekt. Utfordringene til budene som leverer mat for selskap som Foodora og Wolt, eller frakter folk fra A til B for Uber adresseres i liten grad. Ved å knytte til seg selvstendige næringsdrivende, eller så kalte frilansere, frasier plattformselskapene seg omtrent alt av ansvar. På utsida kan det se ut som at arbeiderne er sine egne sjefer, samtidig som en algoritmestyrt app dikterer arbeidshverdagen deres. Her hjemme protesterte flere titalls Wolt-bud mot lav betaling fra selskapet seinest tirsdag. For dem bringer avtalen en gledelig nyhet: Med den vil de kunne få informasjon om hvordan appenes algoritmer fungerer.

«Utfordringene til budene adresseres i liten grad.»

Et av forhandlingenes stridsspørsmål var klassifiseringen av arbeidsstatus. Hva er det som avgjør om et bud er ansatt eller selvstendig næringsdrivende? Med avtalen skal dette i utgangspunktet defineres ut fra faktiske forhold, og ikke kun være basert på om et bud har opprettet sitt eget enkeltpersonforetak og skrevet under en kontrakt. Krav om at selvstendig næringsdrivende må ha selskapets logo på bilen, bære uniform og ikke kunne bruke kjøretøy med logo til å ta oppdrag for andre, vil kunne spille inn her. Samtidig åpner avtalen for å gjøre en helhetsvurdering. Igjen bærer avtalen vitne om at plattformselskapenes lobbyister har sittet ved bordet. Det er rimelig å anta at Norge ratifiserer avtalen. Deretter blir spørsmålet hvordan den følges opp, og hvilke krav norske myndigheter stiller til de mektige plattformselskapene.

Leder

Sunn fornuft

Da KrF-leder Dag-Inge Ulstein denne uka pekte på Høyre, Frp og Sp som sine foretrukne samarbeidspartier, kalte han konstellasjonen «sunn fornuft-alliansen». Ulstein viste til at partiene i flere saker har funnet sammen om løsninger for folks hverdag, «forbi symbolpolitikken». Det er lett å harselere over et slikt utspill fra en partileder som for tida markerer seg som politisk opportunist i nettopp symbolsaker i kulturkrig-feltet. Likevel er det lurt å møte utspillet med mer enn et skuldertrekk, for den som eier den sunne fornuft, har et stort, politisk fortrinn. Det vet ikke minst det nye ytre høyre. Allerede første dag tilbake som president i fjor deklamerte Donald Trump at sunn fornuft endelig var tilbake i Det hvite hus. Kampen står om det kulturelle hegemoniet.

Alt for Norge

Avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø sa til Klassekampen nylig at venstresida er i ferd med å miste grepet om kulturen. Den snakker ikke «rett fra hjertet» og har overlatt sosiale medier til høyresida. Paolo Gerbaudo, som er intervjuet i dagens avis, sier mye av det samme. Han ser nostalgisk tilbake på en tid der venstresida var best til å snakke til «følelsene, ensomheten og begjæret». Han vil at radikale skal være like tydelige og moralske som høyrepopulistene. Skjervø og Gerbaudo har gode poenger, men som så ofte ellers, er det ikke bare snakk om å kommunisere bedre, men om politikkens innhold. Rødts Mímir Kristjánsson, som med god grunn regnes som en av Norges beste politiske kommunikatorer, er jo ikke bare god på grunn av at han er kjapp i replikken, men fordi han faktisk har noe å si.

Får vi en ny abortkamp?

Noen tall setter seg i hukommelsen. Ett av dem er fra velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, hvor det framgår at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Det er ikke mange ståsteder som har så lav oppslutning, og det viser at det i synet på abort har skjedd et aldri så lite paradigmeskifte siden Stortinget stemte fram utvidelsen til selvbestemt abort i 1978 med knapt flertall. Siden den gang har oppslutningen bare økt om kvinners rett til å selv bestemme om hun vil avslutte svangerskapet innen tolvte svangerskapsuke. Står vi nå ved et veiskille? Lørdag mobiliserer unge kristenkonservative til en såkalt «Marsj for livet» foran Stortinget i Oslo. Enkelte av appellantene er imot abort i alle situasjoner, som leder i Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon Ingrid Olina Hovland.