Leder

Et skritt i riktig retning

Etter to uker med forhandlinger landa FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, en historisk avtale som tar for seg plattformarbeidernes arbeidshverdag før helga. Med den tas viktige første skritt for å regulere en uregulert bransje. Det er likevel verdt å merke seg plattformselskapenes betydelige avtrykk på avtalen. ILO jobber for anstendige arbeidsforhold på verdensbasis, og tar utgangspunkt i trepartssamarbeidet mellom medlemslandene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Avtalen starter med en beskrivelse av dagens situasjon med utviklingen av plattformøkonomien. Det er vanlig med slike beskrivelser, men her ilegges plattformøkonomiens «muligheter for bedrifter og forretningsutvikling» stor vekt. Utfordringene til budene som leverer mat for selskap som Foodora og Wolt, eller frakter folk fra A til B for Uber adresseres i liten grad. Ved å knytte til seg selvstendige næringsdrivende, eller så kalte frilansere, frasier plattformselskapene seg omtrent alt av ansvar. På utsida kan det se ut som at arbeiderne er sine egne sjefer, samtidig som en algoritmestyrt app dikterer arbeidshverdagen deres. Her hjemme protesterte flere titalls Wolt-bud mot lav betaling fra selskapet seinest tirsdag. For dem bringer avtalen en gledelig nyhet: Med den vil de kunne få informasjon om hvordan appenes algoritmer fungerer.

«Utfordringene til budene adresseres i liten grad.»

Et av forhandlingenes stridsspørsmål var klassifiseringen av arbeidsstatus. Hva er det som avgjør om et bud er ansatt eller selvstendig næringsdrivende? Med avtalen skal dette i utgangspunktet defineres ut fra faktiske forhold, og ikke kun være basert på om et bud har opprettet sitt eget enkeltpersonforetak og skrevet under en kontrakt. Krav om at selvstendig næringsdrivende må ha selskapets logo på bilen, bære uniform og ikke kunne bruke kjøretøy med logo til å ta oppdrag for andre, vil kunne spille inn her. Samtidig åpner avtalen for å gjøre en helhetsvurdering. Igjen bærer avtalen vitne om at plattformselskapenes lobbyister har sittet ved bordet. Det er rimelig å anta at Norge ratifiserer avtalen. Deretter blir spørsmålet hvordan den følges opp, og hvilke krav norske myndigheter stiller til de mektige plattformselskapene.

Leder

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.