Leder

Sunn fornuft

Da KrF-leder Dag-Inge Ulstein denne uka pekte på Høyre, Frp og Sp som sine foretrukne samarbeidspartier, kalte han konstellasjonen «sunn fornuft-alliansen». Ulstein viste til at partiene i flere saker har funnet sammen om løsninger for folks hverdag, «forbi symbolpolitikken». Det er lett å harselere over et slikt utspill fra en partileder som for tida markerer seg som politisk opportunist i nettopp symbolsaker i kulturkrig-feltet. Likevel er det lurt å møte utspillet med mer enn et skuldertrekk, for den som eier den sunne fornuft, har et stort, politisk fortrinn. Det vet ikke minst det nye ytre høyre. Allerede første dag tilbake som president i fjor deklamerte Donald Trump at sunn fornuft endelig var tilbake i Det hvite hus.

«Ideen stammer fra Gramsci.»

Kampen står om det kulturelle hegemoniet. Hvem har eierskap til samtidas dominerende forestillinger om hvem vi er og hva vi tenker? Ideen stammer fra den italienske kommunisten Antonio Gramsci (1891–1937), som mente det ikke holder at arbeiderklassen vinner enkeltsaker – den må også vinne den hegemoniske stillingskrigen. Ifølge Gramsci har «hvert samfunnslag sin egen sunne fornuft og sin egen gode dømmekraft, som i bunn og grunn er de mest utbredte oppfatningene av livet og av mennesket». Den politiske bevegelsen som former disse oppfatningene, dominerer politikken.

I dag er det ytre høyres ideologer som leser Gramsci. De forstår at for å endre politikken, må du dominere kulturen. Det er akkurat det vi ser: en massiv oppbygging av høyreorienterte mediekanaler, influensere og konferanser som forteller at en rabiat venstreside undergraver vestlig sivilisasjon. I forrige århundre hadde arbeiderbevegelsen og sentrum/venstre langt på vei kulturelt hegemoni i Norge. Deres verdier er fortsatt rotfestet i det norske folk. Med litt sunn fornuft fra venstresidas politikere, ideologer, kunstnere, forfattere og tillitsvalgte bør det ikke være en uoverkommelig å oppgave å gjenreise dette hegemoniet, ikke minst i en situasjon der økonomiske og geografiske forskjeller øker. En framgangsrik venstrebevegelse må ta opp kampen før høyreideologene tar for store jafs. Det krever et varmt blikk på Hverdags-Norge, stor raushet og rett og slett sunt folkevett.

Leder

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.