Leder

Sunn fornuft

Da KrF-leder Dag-Inge Ulstein denne uka pekte på Høyre, Frp og Sp som sine foretrukne samarbeidspartier, kalte han konstellasjonen «sunn fornuft-alliansen». Ulstein viste til at partiene i flere saker har funnet sammen om løsninger for folks hverdag, «forbi symbolpolitikken». Det er lett å harselere over et slikt utspill fra en partileder som for tida markerer seg som politisk opportunist i nettopp symbolsaker i kulturkrig-feltet. Likevel er det lurt å møte utspillet med mer enn et skuldertrekk, for den som eier den sunne fornuft, har et stort, politisk fortrinn. Det vet ikke minst det nye ytre høyre. Allerede første dag tilbake som president i fjor deklamerte Donald Trump at sunn fornuft endelig var tilbake i Det hvite hus.

«Ideen stammer fra Gramsci.»

Kampen står om det kulturelle hegemoniet. Hvem har eierskap til samtidas dominerende forestillinger om hvem vi er og hva vi tenker? Ideen stammer fra den italienske kommunisten Antonio Gramsci (1891–1937), som mente det ikke holder at arbeiderklassen vinner enkeltsaker – den må også vinne den hegemoniske stillingskrigen. Ifølge Gramsci har «hvert samfunnslag sin egen sunne fornuft og sin egen gode dømmekraft, som i bunn og grunn er de mest utbredte oppfatningene av livet og av mennesket». Den politiske bevegelsen som former disse oppfatningene, dominerer politikken.

I dag er det ytre høyres ideologer som leser Gramsci. De forstår at for å endre politikken, må du dominere kulturen. Det er akkurat det vi ser: en massiv oppbygging av høyreorienterte mediekanaler, influensere og konferanser som forteller at en rabiat venstreside undergraver vestlig sivilisasjon. I forrige århundre hadde arbeiderbevegelsen og sentrum/venstre langt på vei kulturelt hegemoni i Norge. Deres verdier er fortsatt rotfestet i det norske folk. Med litt sunn fornuft fra venstresidas politikere, ideologer, kunstnere, forfattere og tillitsvalgte bør det ikke være en uoverkommelig å oppgave å gjenreise dette hegemoniet, ikke minst i en situasjon der økonomiske og geografiske forskjeller øker. En framgangsrik venstrebevegelse må ta opp kampen før høyreideologene tar for store jafs. Det krever et varmt blikk på Hverdags-Norge, stor raushet og rett og slett sunt folkevett.

Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.