Leder

Etter Epstein

Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein-dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med sexforbryteren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang.

«Så lett var det å bonde­fange sentrale aktører i den norske eliten.»

Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone. Epstein-filene setter også et spørsmålstegn ved disse nordmennenes politiske integritet: Den gamle Ap-mannen Terje Rød-Larsen forsøkte å organisere et møte mellom Sylvi Listhaug og Trump-strategen Steve Bannon – neppe for å drøfte sosialdemokratiske kjerneverdier. Børge Brende, president i Verdens økonomiske forum, sa seg enig («Exactly!») da Epstein i 2018 skrev til ham at «Davos kan virkelig erstatte FN». Mente Brende det samme da han satt som utenriksminister for Høyre ett år tidligere?

I Norge har vi tillit til at politikere og embetsfolk er «hel ved»; at de sier det de mener, mener det de sier, og – ikke minst – at de lar nasjonens interesser gå foran personlige lyster og behov. Epstein-avsløringene river denne samfunnskontrakten i fillebiter. De offentliggjorte e-postene viser hvor lett det var for en mann med penger og nettverk å bondefange sentrale aktører i den norske samfunnseliten. Hva skal vi med en festning til 54 milliarder i regjeringskvartalet hvis norske samfunnstopper lar seg smøre med sushi, ferieinvitasjoner og tips om tannbehandlinger?

Rettelogg: I en tidligere versjon av artikkelen ble Epstein omtalt som pedofil. Det stemmer ikke at han har fått denne diagnosen. Saken ble rettet 3. februar 2026 kl. 11.44.

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.