Leder

Tilbakeslag

I forrige stortingsperiode angrep Høyre frenetisk den daværende Ap/Sp-regjeringen for ikke å satse stort nok og raskt nok på havvind. Nå har pipa fått en annen lyd. Høyre fikk i går flertall i Stortinget for å igangsette en ekstern «kvalitetssikring» og «samfunnsøkonomisk analyse» av havvindprosjektet på Utsira – til tross for at selskapene allerede har fått tildelt areal og er i full gang med prosjekteringen. Utsira Nord Havvind DA, som eies av Equinor og Vårgrønn (Eni og Hitecvision), planlegger for et anlegg med 35 flytende havvindturbiner, med en årlig produksjon på 2 TWh.

«Norge har en lang tradisjon for statlige bidrag.»

Utbyggingen av flytende havvind er en stor industriell satsing der Norge har noen åpenbare fordeler. Oljeleverandørindustrien har alle forutsetninger for å bygge installasjoner for flytende havvind. Teknologien som kreves, er mye av den samme som er brukt på flytende oljeplattformer. Vi har både ingeniørene, teknologien, fagarbeiderne og produksjonsbedriftene. «Greier vi ikke å forvalte denne kompetansen, vil vi være avhengige av andre land sin leverandørindustri. I dagens geopolitiske situasjon er det i seg selv en trussel for beredskap og sikkerhet», skriver Ståle K. Johansen fra Aker Verdal på sosiale medier. Det som likevel gjenstår for at satsingen skal bli tilstrekkelig målrettet, er at flytende havvind utnyttes til elektrifisering av sokkelen og at norske bedrifter tilgodeses for oppdrag.

Norge har en lang tradisjon for at staten bidrar til energiutbygging og industrireising, som da de norske vannkraftressursene ble utnyttet fra 1906 og oljeeventyret startet på begynnelsen av 1970-tallet. Høyreliberalistiske ideer om at statlig bidrag til industrisatsing er «sløsing», har imidlertid spredd seg, ikke bare til Frp, som allerede i 1981 ville at staten skulle selge seg ut av Statoil, men nå også til Høyre. Rødt har også begynt å snakke om at havvindsatsing er «sløsing med fellesskapets midler». Partiet har i svært mange år jobbet for å styrke sin stilling blant fagorganiserte i industrien, en innsats som også har båret frukter. Det viser seg blant annet i at Rødt har flere sentralt plasserte tillitsvalgte i Fellesforbundet, som har jobbet aktivt for en norsk havvindsatsing. For disse er Rødts bidrag til gårsdagens stortingsflertall en bitter pille å svelge.

Stortinget kan få ulike havvind­svar
Les også

Stortinget kan få ulike havvind­svar

Leder

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.