Leder

Tilbakeslag

I forrige stortingsperiode angrep Høyre frenetisk den daværende Ap/Sp-regjeringen for ikke å satse stort nok og raskt nok på havvind. Nå har pipa fått en annen lyd. Høyre fikk i går flertall i Stortinget for å igangsette en ekstern «kvalitetssikring» og «samfunnsøkonomisk analyse» av havvindprosjektet på Utsira – til tross for at selskapene allerede har fått tildelt areal og er i full gang med prosjekteringen. Utsira Nord Havvind DA, som eies av Equinor og Vårgrønn (Eni og Hitecvision), planlegger for et anlegg med 35 flytende havvindturbiner, med en årlig produksjon på 2 TWh.

«Norge har en lang tradisjon for statlige bidrag.»

Utbyggingen av flytende havvind er en stor industriell satsing der Norge har noen åpenbare fordeler. Oljeleverandørindustrien har alle forutsetninger for å bygge installasjoner for flytende havvind. Teknologien som kreves, er mye av den samme som er brukt på flytende oljeplattformer. Vi har både ingeniørene, teknologien, fagarbeiderne og produksjonsbedriftene. «Greier vi ikke å forvalte denne kompetansen, vil vi være avhengige av andre land sin leverandørindustri. I dagens geopolitiske situasjon er det i seg selv en trussel for beredskap og sikkerhet», skriver Ståle K. Johansen fra Aker Verdal på sosiale medier. Det som likevel gjenstår for at satsingen skal bli tilstrekkelig målrettet, er at flytende havvind utnyttes til elektrifisering av sokkelen og at norske bedrifter tilgodeses for oppdrag.

Norge har en lang tradisjon for at staten bidrar til energiutbygging og industrireising, som da de norske vannkraftressursene ble utnyttet fra 1906 og oljeeventyret startet på begynnelsen av 1970-tallet. Høyreliberalistiske ideer om at statlig bidrag til industrisatsing er «sløsing», har imidlertid spredd seg, ikke bare til Frp, som allerede i 1981 ville at staten skulle selge seg ut av Statoil, men nå også til Høyre. Rødt har også begynt å snakke om at havvindsatsing er «sløsing med fellesskapets midler». Partiet har i svært mange år jobbet for å styrke sin stilling blant fagorganiserte i industrien, en innsats som også har båret frukter. Det viser seg blant annet i at Rødt har flere sentralt plasserte tillitsvalgte i Fellesforbundet, som har jobbet aktivt for en norsk havvindsatsing. For disse er Rødts bidrag til gårsdagens stortingsflertall en bitter pille å svelge.

Stortinget kan få ulike havvind­svar
Les også

Stortinget kan få ulike havvind­svar

Leder

Ikke gjem Nav-ansatte

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer. Årsaken er at flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning.

Dyrere kultur

På onsdag kom Skattekommisjonens rapport, og ett av forslagene er å øke momssatsen på billetter til museer, gallerier og kino. I dag har slike kulturtilbud redusert moms, og satsen ligger på 12 prosent. Kommisjonen foreslår å øke momssatsen til 15 prosent. Konsekvensen kan være at det blir dyrere å besøke museer, gallerier og kinoer. Frode Meinich, direktør ved Teknisk Museum i Oslo, sa til Klassekampen i forrige uke at en momsøkning på tre prosent vil bety mer enn en halv million kroner i økte utgifter for museet hvert år. Da blir de trolig nødt til å sende regningen til de besøkende i form av høyere billettpriser. En familie på to voksne og ett barn betaler i dag 545 kroner for et besøk på Teknisk Museum – for mange familier er det allerede en stor utskeielse.

Er det greit at jeg er jeg?

Homofile på baren Stonewall i New York gjorde 28. juni 1969 opprør mot politiets gjentatte trakasserier og arrestasjoner. Det regnes som startskuddet for den moderne homokampen, der skeive av alle kategorier har rettet ryggen og stått fram i stolthet over den de er. Svært mye er vunnet i tiårene vi har lagt bak oss. Et overveldende flertall av befolkningen har positive holdninger til lesbiske og homofile. Det er urovekkende at det er en liten økning i negative holdninger til transpersoner, men over 80 prosent er positive eller nøytrale.