Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein-
dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med den pedofile nettverksbyggeren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang.
«Så lett var det å bondefange sentrale aktører i den norske eliten.»
Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone. Epstein-filene setter også et spørsmålstegn ved disse nordmennenes politiske integritet: Den gamle Ap-mannen Terje Rød-Larsen forsøkte å organisere et møte mellom Sylvi Listhaug og Trump-strategen Steve Bannon – neppe for å drøfte sosialdemokratiske kjerneverdier. Børge Brende, president i Verdens økonomiske forum, sa seg enig («Exactly!») da Epstein i 2018 skrev til ham at «Davos kan virkelig erstatte FN». Mente Brende det samme da han satt som utenriksminister for Høyre ett år tidligere?
I Norge har vi tillit til at politikere og embetsfolk er «hel ved»; at de sier det de mener, mener det de sier, og – ikke minst – at de lar nasjonens interesser gå foran personlige lyster og behov. Epstein-avsløringene river denne samfunnskontrakten i fillebiter. De offentliggjorte e-postene viser hvor lett det var for en mann med penger og nettverk å bondefange sentrale aktører i den norske samfunnseliten. Hva skal vi med en festning til 54 milliarder i regjeringskvartalet hvis norske samfunnstopper lar seg smøre med sushi, ferieinvitasjoner og tips om tannbehandlinger?