Leder

Godt budsjett

Søndag kveld ble Arbeiderparti-regjeringen og deres fire støttepartier enige om revidert nasjonalbudsjett. De fem partiene har loset gjennom et budsjett de fleste later til å være stolte av. Det var viktig etter et halvår med mye uro, ikke minst etter at Senterpartiet dannet stortingsflertall med Frp og Høyre om avgiftskutt på bensin og diesel tidligere i år. Slike sidesprang har åpenbart også vært et tema når partiene har satt seg ned sammen. I tillegg til de reine pengeflyttingene har partiene nemlig også avtalt at eventuelle budsjettmessige oppfølginger seinere i 2026 skal «håndteres i kontakt mellom partiene». De fem skal også «søke å finne løsninger sammen» om uro i energimarkedet viser seg å gi ekstraordinært høye priser framover.

«Norge trekkes i solidarisk og grønn retning.»

At slikt samarbeid er viktig, viser det reviderte budsjettet med all tydelighet. De fleste partiene kan vise til solide gjennomslag for sine saker. På område etter område trekkes Norge i en mer solidarisk og grønnere retning. Minstepensjonister får det største løftet på lange tider. Bergen får CO₂-fangst og -lagring på det kommunale avfallsanlegget. Prisen på månedskort går ned med 160 kroner over hele landet. Fylkesveiene får oppgradering, og ungdom slipper egenandel hos legen. Det settes også av milliarder til å styrke bygg- og anleggsbransjen og få i gang bygging av nye boliger. Og det er satt av 350 millioner til toppet bemanning i barnehagene. Budsjettet er fullt av tiltak som gjør hverdagen billigere, grønnere og tryggere for folk flest.

Det er avgjørende at dagens regjering og deres støttepartier evner å få til konkret forbedring for vanlige folk, og det er også det som er prioritert i budsjettet. Mens andre partier maser om syk kultur og kaller politiske motstandere for notoriske løgnere, har Miljøpartiet De Grønne, SV, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet landet et budsjett som sikrer hverdagsøkonomi og trygghet for folk i hele landet. Dette er penger som ikke ville gått til klimakutt og velferd hvis Frp hadde sittet med makta. Høyresida har altfor lenge fått dominere den politiske debatten med sine overdrevne elendighetsbeskrivelser og krav om skattekutt. Forhandlingene om revidert viser at de rødgrønne partiene kan finne sammen om en god retning for Norge.

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.