Leder

Godt budsjett

Søndag kveld ble Arbeiderparti-regjeringen og deres fire støttepartier enige om revidert nasjonalbudsjett. De fem partiene har loset gjennom et budsjett de fleste later til å være stolte av. Det var viktig etter et halvår med mye uro, ikke minst etter at Senterpartiet dannet stortingsflertall med Frp og Høyre om avgiftskutt på bensin og diesel tidligere i år. Slike sidesprang har åpenbart også vært et tema når partiene har satt seg ned sammen. I tillegg til de reine pengeflyttingene har partiene nemlig også avtalt at eventuelle budsjettmessige oppfølginger seinere i 2026 skal «håndteres i kontakt mellom partiene». De fem skal også «søke å finne løsninger sammen» om uro i energimarkedet viser seg å gi ekstraordinært høye priser framover.

«Norge trekkes i solidarisk og grønn retning.»

At slikt samarbeid er viktig, viser det reviderte budsjettet med all tydelighet. De fleste partiene kan vise til solide gjennomslag for sine saker. På område etter område trekkes Norge i en mer solidarisk og grønnere retning. Minstepensjonister får det største løftet på lange tider. Bergen får CO₂-fangst og -lagring på det kommunale avfallsanlegget. Prisen på månedskort går ned med 160 kroner over hele landet. Fylkesveiene får oppgradering, og ungdom slipper egenandel hos legen. Det settes også av milliarder til å styrke bygg- og anleggsbransjen og få i gang bygging av nye boliger. Og det er satt av 350 millioner til toppet bemanning i barnehagene. Budsjettet er fullt av tiltak som gjør hverdagen billigere, grønnere og tryggere for folk flest.

Det er avgjørende at dagens regjering og deres støttepartier evner å få til konkret forbedring for vanlige folk, og det er også det som er prioritert i budsjettet. Mens andre partier maser om syk kultur og kaller politiske motstandere for notoriske løgnere, har Miljøpartiet De Grønne, SV, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet landet et budsjett som sikrer hverdagsøkonomi og trygghet for folk i hele landet. Dette er penger som ikke ville gått til klimakutt og velferd hvis Frp hadde sittet med makta. Høyresida har altfor lenge fått dominere den politiske debatten med sine overdrevne elendighetsbeskrivelser og krav om skattekutt. Forhandlingene om revidert viser at de rødgrønne partiene kan finne sammen om en god retning for Norge.

Leder

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.