Leder

Godt budsjett

Søndag kveld ble Arbeiderparti-regjeringen og deres fire støttepartier enige om revidert nasjonalbudsjett. De fem partiene har loset gjennom et budsjett de fleste later til å være stolte av. Det var viktig etter et halvår med mye uro, ikke minst etter at Senterpartiet dannet stortingsflertall med Frp og Høyre om avgiftskutt på bensin og diesel tidligere i år. Slike sidesprang har åpenbart også vært et tema når partiene har satt seg ned sammen. I tillegg til de reine pengeflyttingene har partiene nemlig også avtalt at eventuelle budsjettmessige oppfølginger seinere i 2026 skal «håndteres i kontakt mellom partiene». De fem skal også «søke å finne løsninger sammen» om uro i energimarkedet viser seg å gi ekstraordinært høye priser framover.

«Norge trekkes i solidarisk og grønn retning.»

At slikt samarbeid er viktig, viser det reviderte budsjettet med all tydelighet. De fleste partiene kan vise til solide gjennomslag for sine saker. På område etter område trekkes Norge i en mer solidarisk og grønnere retning. Minstepensjonister får det største løftet på lange tider. Bergen får CO₂-fangst og -lagring på det kommunale avfallsanlegget. Prisen på månedskort går ned med 160 kroner over hele landet. Fylkesveiene får oppgradering, og ungdom slipper egenandel hos legen. Det settes også av milliarder til å styrke bygg- og anleggsbransjen og få i gang bygging av nye boliger. Og det er satt av 350 millioner til toppet bemanning i barnehagene. Budsjettet er fullt av tiltak som gjør hverdagen billigere, grønnere og tryggere for folk flest.

Det er avgjørende at dagens regjering og deres støttepartier evner å få til konkret forbedring for vanlige folk, og det er også det som er prioritert i budsjettet. Mens andre partier maser om syk kultur og kaller politiske motstandere for notoriske løgnere, har Miljøpartiet De Grønne, SV, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet landet et budsjett som sikrer hverdagsøkonomi og trygghet for folk i hele landet. Dette er penger som ikke ville gått til klimakutt og velferd hvis Frp hadde sittet med makta. Høyresida har altfor lenge fått dominere den politiske debatten med sine overdrevne elendighetsbeskrivelser og krav om skattekutt. Forhandlingene om revidert viser at de rødgrønne partiene kan finne sammen om en god retning for Norge.

Leder

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.

Skrem­sels­pro­pa­ganda

De hadde gledet seg så veldig. Mange hadde reist til Island for å følge folkeavstemningen i den tro at det ble et ja til å starte forhandlingene om et medlemskap i EU. «Kommer Island-suget?» spurte Aftenpostens Kjetil Bragli Alstadheim i mars i år. Hans svar var at det kanskje ikke ble et sug, men i stedet et jordskjelv. Men som så ofte før undervurderte de den breie folkelige motstanden mot å oppgi nasjonal selvråderett. Fordi forventningene var så store, ble nedturen desto vondere. Alstadheim klarte ikke å bevare sin sedvanlige, lett spottende stil og elegante penn, men måtte hente ammunisjon fra aller nederste hylle.

Ytrings­forbud

Da kong Olav V døde i januar 1991, så vi mange liknende scener som de som nå har utspilt seg på gater og torg i Norge. Én ting var likevel annerledes. Selv om kongen var død, stanset ikke det norske politiske ordskiftet opp. Politikerne skrev fortsatt innlegg i avisene, eller de debatterte Gulfkrigen, som var på sitt mest intense akkurat da. Daværende stortingsrepresentant Kristin Clemet (H) diskuterte i Aftenpostens spalter om hun var verdikonservativ nok bare tre dager etter dødsfallet, mens Arbeiderpartiets representant Reiulf Steen to dager etter tok til orde for at Norge i en tid av oppbrudd og krig måtte søke å bli medlem i EF. Ved kong Haralds bortgang har nasjonalforsamlingen derfor innført noe helt nytt: en såkalt borgfred, som innebærer at partiene på Stortinget innstiller all politisk virksomhet til etter begravelsen neste uke. Som vår sak av i dag viser, er det sekretariatslederne for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sammen utformet retningslinjene for sørgeperioden.