Leder

Godt budsjett

Søndag kveld ble Arbeiderparti-regjeringen og deres fire støttepartier enige om revidert nasjonalbudsjett. De fem partiene har loset gjennom et budsjett de fleste later til å være stolte av. Det var viktig etter et halvår med mye uro, ikke minst etter at Senterpartiet dannet stortingsflertall med Frp og Høyre om avgiftskutt på bensin og diesel tidligere i år. Slike sidesprang har åpenbart også vært et tema når partiene har satt seg ned sammen. I tillegg til de reine pengeflyttingene har partiene nemlig også avtalt at eventuelle budsjettmessige oppfølginger seinere i 2026 skal «håndteres i kontakt mellom partiene». De fem skal også «søke å finne løsninger sammen» om uro i energimarkedet viser seg å gi ekstraordinært høye priser framover.

«Norge trekkes i solidarisk og grønn retning.»

At slikt samarbeid er viktig, viser det reviderte budsjettet med all tydelighet. De fleste partiene kan vise til solide gjennomslag for sine saker. På område etter område trekkes Norge i en mer solidarisk og grønnere retning. Minstepensjonister får det største løftet på lange tider. Bergen får CO₂-fangst og -lagring på det kommunale avfallsanlegget. Prisen på månedskort går ned med 160 kroner over hele landet. Fylkesveiene får oppgradering, og ungdom slipper egenandel hos legen. Det settes også av milliarder til å styrke bygg- og anleggsbransjen og få i gang bygging av nye boliger. Og det er satt av 350 millioner til toppet bemanning i barnehagene. Budsjettet er fullt av tiltak som gjør hverdagen billigere, grønnere og tryggere for folk flest.

Det er avgjørende at dagens regjering og deres støttepartier evner å få til konkret forbedring for vanlige folk, og det er også det som er prioritert i budsjettet. Mens andre partier maser om syk kultur og kaller politiske motstandere for notoriske løgnere, har Miljøpartiet De Grønne, SV, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet landet et budsjett som sikrer hverdagsøkonomi og trygghet for folk i hele landet. Dette er penger som ikke ville gått til klimakutt og velferd hvis Frp hadde sittet med makta. Høyresida har altfor lenge fått dominere den politiske debatten med sine overdrevne elendighetsbeskrivelser og krav om skattekutt. Forhandlingene om revidert viser at de rødgrønne partiene kan finne sammen om en god retning for Norge.

Leder

Arven etter terroren

Femten år etter terrorangrepene 22. juli er fortsatt deler av Oslo sentrum en byggeplass, der det arbeides med nye regjeringsbygg. Det er en daglig påminnelse for mange om det dødeligste angrepet på norsk demokrati og samfunn siden andre verdenskrig. Til uka er det på ny årsdag for terroren, en dag mange sliter med, ikke minst mange i Arbeiderpartiet. Mange av oss hadde håpet at terroren skulle ha i det minste én positiv effekt: å avkle den voldelige, konspiratoriske ytre høyre-ideologien som inspirerte terroristen. Det er naturlig å tenke at i møte med ideologiens ekstreme sluttpunkt, ville folk vende ryggen.

Forslag i bakrus

Fotball-VM er over for Norges del, men debatten om utvidede skjenketider er langt fra avblåst. Før sommeren fikk Arbeiderpartiet, med støtte fra de borgerlige partiene – minus KrF – støtte til en midlertidig endring av alkoholloven. Slik kunne kommunene selv velge om de ville tillatte skjenking etter klokka 03.00 i perioden VM pågår. Formålet var å tillate alkoholsalg under Norges kamper. Motstanderne i KrF, MDG, SV og Rødt pekte på hensynet til nattero, politiressurser, barn og unge, faren for mer vold og skadevirkningene av alkohol. En annen bekymring, som blant annet ble løftet fram av Rødts Mímir Kristjánsson, var at VM skulle bli brukt som et påskudd for en større omlegging av norsk alkoholpolitikk. Mens vi venter på den endelige evalueringen av det som må kalles et sosialt eksperiment, sier Venstres gruppeleder i Oslo Haakon Riekeles i et NRK-intervju at myten om at nordmenn ikke kan drikke med måte må legges dø.

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.