Leder

Godt budsjett

Søndag kveld ble Arbeiderparti-regjeringen og deres fire støttepartier enige om revidert nasjonalbudsjett. De fem partiene har loset gjennom et budsjett de fleste later til å være stolte av. Det var viktig etter et halvår med mye uro, ikke minst etter at Senterpartiet dannet stortingsflertall med Frp og Høyre om avgiftskutt på bensin og diesel tidligere i år. Slike sidesprang har åpenbart også vært et tema når partiene har satt seg ned sammen. I tillegg til de reine pengeflyttingene har partiene nemlig også avtalt at eventuelle budsjettmessige oppfølginger seinere i 2026 skal «håndteres i kontakt mellom partiene». De fem skal også «søke å finne løsninger sammen» om uro i energimarkedet viser seg å gi ekstraordinært høye priser framover.

«Norge trekkes i solidarisk og grønn retning.»

At slikt samarbeid er viktig, viser det reviderte budsjettet med all tydelighet. De fleste partiene kan vise til solide gjennomslag for sine saker. På område etter område trekkes Norge i en mer solidarisk og grønnere retning. Minstepensjonister får det største løftet på lange tider. Bergen får CO₂-fangst og -lagring på det kommunale avfallsanlegget. Prisen på månedskort går ned med 160 kroner over hele landet. Fylkesveiene får oppgradering, og ungdom slipper egenandel hos legen. Det settes også av milliarder til å styrke bygg- og anleggsbransjen og få i gang bygging av nye boliger. Og det er satt av 350 millioner til toppet bemanning i barnehagene. Budsjettet er fullt av tiltak som gjør hverdagen billigere, grønnere og tryggere for folk flest.

Det er avgjørende at dagens regjering og deres støttepartier evner å få til konkret forbedring for vanlige folk, og det er også det som er prioritert i budsjettet. Mens andre partier maser om syk kultur og kaller politiske motstandere for notoriske løgnere, har Miljøpartiet De Grønne, SV, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet landet et budsjett som sikrer hverdagsøkonomi og trygghet for folk i hele landet. Dette er penger som ikke ville gått til klimakutt og velferd hvis Frp hadde sittet med makta. Høyresida har altfor lenge fått dominere den politiske debatten med sine overdrevne elendighetsbeskrivelser og krav om skattekutt. Forhandlingene om revidert viser at de rødgrønne partiene kan finne sammen om en god retning for Norge.

Leder

En blindgate

«Arbeiderparti-regjeringens modigste grep ved makta er å ta kontroll over big techs jernklo over våre barn», skrev AUF-leder Gaute Skjervø her i avisa i slutten av april. Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense for sosiale medier på 16 år har vakt jubel blant landets foreldre. Men nå er hele saken i ferd med å kjøre seg fast i norsk embetsverks frykt for å utfordre EU. Det opprinnelige forslaget er kraftig svekket. Aldersgrensa skal bare gjelde «skadelige» sosiale medier og alt gjøres avhengig av en kommende implementering av EUs «Digital Services Act» (DSA), der EU gis eksklusiv myndighet til å håndheve regelverket – ikke norske myndigheter. I mange sammenhenger har det vært sagt at EU vil være en kraftfull aktør for å stekke tekgigantenes makt, men i denne saken er det motsatt. EU hindrer nå Norge i å innføre en effektiv lov.

Ærlig tale

Da Frankrikes president Emmanuel Macron 2. mars i år kunngjorde at landet skal utvide og styrke sitt atomvåpenarsenal, la han ikke fingrene mellom. «Hvis vi må ta i bruk vårt arsenal, fins det ingen stat, uansett hvor mektig, som kan beskytte seg», sa han fra et podium foran en enorm fransk atomubåt på militærbasen Île Longue. Bare én slik båt har større kraft enn summen av alle bombene som falt under andre verdenskrig og tusen ganger krafta til de første atombombene, fortalte presidenten. Samtidig inviterte han europeiske allierte med på en dialog om videre samarbeid. Ifølge Macron innebærer det deltakelse i avskrekkingsøvelser, koordinering av signalgiving eller også «konvensjonell deltakelse fra allierte styrker i våre kjernefysiske aktiviteter» og «midlertidig utplassering av elementer fra våre strategiske luftstyrker i allierte land». Man kan si mye om talen, men den framstår i det minste ærlig.

Mis­for­stått avstraf­felse

Norge er 1 av 11 land som vil innføre felles europeiske tiltak for å gjøre det mye vanskeligere å utstede turistvisum til russiske statsborgere. Det kommer fram i et brev lagt fram under EUs innenriksministermøte i Luxemburg i går, der Norge deltok som del av Schengen-samarbeidet. Brevet, som er signert både av justisminister Astri Aas-Hansen og utenriksminister Espen Barth Eide, og som først ble omtalt av NTB, krever «en lang mer restriktiv og samstemt visumpolitikk i alle EU-land overfor russere». De begrunner dette både med Europas sikkerhet og ønsket om å presse Russland til å avslutte krigen i Ukraina. I underkant av en halv million russere fikk i fjor turistvisum til Schengen-området. De fleste av disse visumene ble utstedt av Frankrike, Italia og Spania. Aas-Hansen kaller tallene «dypt urovekkende».