Leder

En blindgate

«Arbeiderparti-regjeringens modigste grep ved makta er å ta kontroll over big techs jernklo over våre barn», skrev AUF-leder Gaute Skjervø her i avisa i slutten av april. Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense for sosiale medier på 16 år har vakt jubel blant landets foreldre. Men nå er hele saken i ferd med å kjøre seg fast i norsk embetsverks frykt for å utfordre EU. Det opprinnelige forslaget er kraftig svekket. Det vurderes om aldersgrensa bare skal gjelde «skadelige» sosiale medier og alt gjøres avhengig av en kommende implementering av EUs «Digital Services Act» (DSA), der EU gis eksklusiv myndighet til å håndheve regelverket – ikke norske myndigheter.

«Bank-ID er en velprøvd og effektiv ordning.»

I mange sammenhenger har det vært sagt at EU vil være en kraftfull aktør for å stekke tekgigantenes makt, men i denne saken er det motsatt. EU hindrer nå Norge i å innføre en effektiv lov. I et brev til Esa skriver norske myndigheter at lovforslaget er endret fordi det ikke ville være forenlig med EØS-retten å utpeke tjenesteleverandørene som pliktsubjekter («obligated parties»). I fjor sa Jonas Gahr Støre til EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regler nå ikke må begrense hva «vi kan gjøre for å beskytte våre unge». I et innlegg i Dagsavisen skriver Grünerløkka Arbeiderpartilags Gabriel Qvigstad Trampe at det «klang godt» i deres hører, ettersom Grünerløkka var det første Ap-laget som krevde aldersgrense på sosiale medier. Nå må han konstatere at lovprosessen er i ferd med å visne hen og fordampe.

I stedet for EØS-utvanning må regjeringen skjerpe loven. Det eneste fornuftige er å innføre aldersverifisering gjennom Bank-ID. Noen har vært redd for at dette vil bety hemningsløs utlevering av personopplysninger, men, som Øyvind Westby Brekke i selskapet som står bak Bank-ID og BankAxept, skriver i Klassekampen, er Bank-ID konstruert slik at man ikke må dele identiteten med Tiktok eller Snapchat. Bank-ID er en velprøvd og effektiv metode for verifisering i full bruk. Å gjøre oss avhengig av en langtrukken implementering av EU-forordningen Digital Services Act er ikke veien å gå. Det er en blindgate. Vi slutter oss derfor helhjertet til Grünerløkka Arbeiderpartilag, som ikke vil «la våre barn ofres på EØS-avtalens alter».

Retting
I den opprinnelige versjonen sto det "aldersgrensa skal bare gjelde 'skadelige' sosiale medier". Det er nå rettet til "det vurderes om aldersgrensa bare skal gjelde 'skadelige' sosiale medier fordi regjeringen har sendt to versjoner på EØS-høring – med og uten et slikt vilkår.
Red.

Leder

Arven etter terroren

Femten år etter terrorangrepene 22. juli er fortsatt deler av Oslo sentrum en byggeplass, der det arbeides med nye regjeringsbygg. Det er en daglig påminnelse for mange om det dødeligste angrepet på norsk demokrati og samfunn siden andre verdenskrig. Til uka er det på ny årsdag for terroren, en dag mange sliter med, ikke minst mange i Arbeiderpartiet. Mange av oss hadde håpet at terroren skulle ha i det minste én positiv effekt: å avkle den voldelige, konspiratoriske ytre høyre-ideologien som inspirerte terroristen. Det er naturlig å tenke at i møte med ideologiens ekstreme sluttpunkt, ville folk vende ryggen.

Forslag i bakrus

Fotball-VM er over for Norges del, men debatten om utvidede skjenketider er langt fra avblåst. Før sommeren fikk Arbeiderpartiet, med støtte fra de borgerlige partiene – minus KrF – støtte til en midlertidig endring av alkoholloven. Slik kunne kommunene selv velge om de ville tillatte skjenking etter klokka 03.00 i perioden VM pågår. Formålet var å tillate alkoholsalg under Norges kamper. Motstanderne i KrF, MDG, SV og Rødt pekte på hensynet til nattero, politiressurser, barn og unge, faren for mer vold og skadevirkningene av alkohol. En annen bekymring, som blant annet ble løftet fram av Rødts Mímir Kristjánsson, var at VM skulle bli brukt som et påskudd for en større omlegging av norsk alkoholpolitikk. Mens vi venter på den endelige evalueringen av det som må kalles et sosialt eksperiment, sier Venstres gruppeleder i Oslo Haakon Riekeles i et NRK-intervju at myten om at nordmenn ikke kan drikke med måte må legges dø.

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.