Leder

En blindgate

«Arbeiderparti-regjeringens modigste grep ved makta er å ta kontroll over big techs jernklo over våre barn», skrev AUF-leder Gaute Skjervø her i avisa i slutten av april. Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense for sosiale medier på 16 år har vakt jubel blant landets foreldre. Men nå er hele saken i ferd med å kjøre seg fast i norsk embetsverks frykt for å utfordre EU. Det opprinnelige forslaget er kraftig svekket. Det vurderes om aldersgrensa bare skal gjelde «skadelige» sosiale medier og alt gjøres avhengig av en kommende implementering av EUs «Digital Services Act» (DSA), der EU gis eksklusiv myndighet til å håndheve regelverket – ikke norske myndigheter.

«Bank-ID er en velprøvd og effektiv ordning.»

I mange sammenhenger har det vært sagt at EU vil være en kraftfull aktør for å stekke tekgigantenes makt, men i denne saken er det motsatt. EU hindrer nå Norge i å innføre en effektiv lov. I et brev til Esa skriver norske myndigheter at lovforslaget er endret fordi det ikke ville være forenlig med EØS-retten å utpeke tjenesteleverandørene som pliktsubjekter («obligated parties»). I fjor sa Jonas Gahr Støre til EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regler nå ikke må begrense hva «vi kan gjøre for å beskytte våre unge». I et innlegg i Dagsavisen skriver Grünerløkka Arbeiderpartilags Gabriel Qvigstad Trampe at det «klang godt» i deres hører, ettersom Grünerløkka var det første Ap-laget som krevde aldersgrense på sosiale medier. Nå må han konstatere at lovprosessen er i ferd med å visne hen og fordampe.

I stedet for EØS-utvanning må regjeringen skjerpe loven. Det eneste fornuftige er å innføre aldersverifisering gjennom Bank-ID. Noen har vært redd for at dette vil bety hemningsløs utlevering av personopplysninger, men, som Øyvind Westby Brekke i selskapet som står bak Bank-ID og BankAxept, skriver i Klassekampen, er Bank-ID konstruert slik at man ikke må dele identiteten med Tiktok eller Snapchat. Bank-ID er en velprøvd og effektiv metode for verifisering i full bruk. Å gjøre oss avhengig av en langtrukken implementering av EU-forordningen Digital Services Act er ikke veien å gå. Det er en blindgate. Vi slutter oss derfor helhjertet til Grünerløkka Arbeiderpartilag, som ikke vil «la våre barn ofres på EØS-avtalens alter».

Retting
I den opprinnelige versjonen sto det "aldersgrensa skal bare gjelde 'skadelige' sosiale medier". Det er nå rettet til "det vurderes om aldersgrensa bare skal gjelde 'skadelige' sosiale medier fordi regjeringen har sendt to versjoner på EØS-høring – med og uten et slikt vilkår.
Red.

Leder

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.