Leder

En blindgate

«Arbeiderparti-regjeringens modigste grep ved makta er å ta kontroll over big techs jernklo over våre barn», skrev AUF-leder Gaute Skjervø her i avisa i slutten av april. Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense for sosiale medier på 16 år har vakt jubel blant landets foreldre. Men nå er hele saken i ferd med å kjøre seg fast i norsk embetsverks frykt for å utfordre EU. Det opprinnelige forslaget er kraftig svekket. Det vurderes om aldersgrensa bare skal gjelde «skadelige» sosiale medier og alt gjøres avhengig av en kommende implementering av EUs «Digital Services Act» (DSA), der EU gis eksklusiv myndighet til å håndheve regelverket – ikke norske myndigheter.

«Bank-ID er en velprøvd og effektiv ordning.»

I mange sammenhenger har det vært sagt at EU vil være en kraftfull aktør for å stekke tekgigantenes makt, men i denne saken er det motsatt. EU hindrer nå Norge i å innføre en effektiv lov. I et brev til Esa skriver norske myndigheter at lovforslaget er endret fordi det ikke ville være forenlig med EØS-retten å utpeke tjenesteleverandørene som pliktsubjekter («obligated parties»). I fjor sa Jonas Gahr Støre til EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regler nå ikke må begrense hva «vi kan gjøre for å beskytte våre unge». I et innlegg i Dagsavisen skriver Grünerløkka Arbeiderpartilags Gabriel Qvigstad Trampe at det «klang godt» i deres hører, ettersom Grünerløkka var det første Ap-laget som krevde aldersgrense på sosiale medier. Nå må han konstatere at lovprosessen er i ferd med å visne hen og fordampe.

I stedet for EØS-utvanning må regjeringen skjerpe loven. Det eneste fornuftige er å innføre aldersverifisering gjennom Bank-ID. Noen har vært redd for at dette vil bety hemningsløs utlevering av personopplysninger, men, som Øyvind Westby Brekke i selskapet som står bak Bank-ID og BankAxept, skriver i Klassekampen, er Bank-ID konstruert slik at man ikke må dele identiteten med Tiktok eller Snapchat. Bank-ID er en velprøvd og effektiv metode for verifisering i full bruk. Å gjøre oss avhengig av en langtrukken implementering av EU-forordningen Digital Services Act er ikke veien å gå. Det er en blindgate. Vi slutter oss derfor helhjertet til Grünerløkka Arbeiderpartilag, som ikke vil «la våre barn ofres på EØS-avtalens alter».

Retting
I den opprinnelige versjonen sto det "aldersgrensa skal bare gjelde 'skadelige' sosiale medier". Det er nå rettet til "det vurderes om aldersgrensa bare skal gjelde 'skadelige' sosiale medier fordi regjeringen har sendt to versjoner på EØS-høring – med og uten et slikt vilkår.
Red.

Leder

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.