Leder

En blindgate

Bjørgulv Braanen

«Arbeiderparti-regjeringens modigste grep ved makta er å ta kontroll over big techs jernklo over våre barn», skrev AUF-leder Gaute Skjervø her i avisa i slutten av april. Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense for sosiale medier på 16 år har vakt jubel blant landets foreldre. Men nå er hele saken i ferd med å kjøre seg fast i norsk embetsverks frykt for å utfordre EU. Det opprinnelige forslaget er kraftig svekket. Aldersgrensa skal bare gjelde «skadelige» sosiale medier og alt gjøres avhengig av en kommende implementering av EUs «Digital Services Act» (DSA), der EU gis eksklusiv myndighet til å håndheve regelverket – ikke norske myndigheter.

«Bank-ID er en velprøvd og effektiv ordning.»

I mange sammenhenger har det vært sagt at EU vil være en kraftfull aktør for å stekke tekgigantenes makt, men i denne saken er det motsatt. EU hindrer nå Norge i å innføre en effektiv lov. I et brev til Esa skriver norske myndigheter at lovforslaget er endret fordi det ikke ville være forenlig med EØS-retten å utpeke tjenesteleverandørene som pliktsubjekter («obligated parties»). I fjor sa Jonas Gahr Støre til EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regler nå ikke må begrense hva «vi kan gjøre for å beskytte våre unge». I et innlegg i Dagsavisen skriver Grünerløkka Arbeiderpartilags Gabriel Qvigstad Trampe at det «klang godt» i deres hører, ettersom Grünerløkka var det første Ap-laget som krevde aldersgrense på sosiale medier. Nå må han konstatere at lovprosessen er i ferd med å visne hen og fordampe.

I stedet for EØS-utvanning må regjeringen skjerpe loven. Det eneste fornuftige er å innføre aldersverifisering gjennom Bank-ID. Noen har vært redd for at dette vil bety hemningsløs utlevering av personopplysninger, men, som Øyvind Westby Brekke i selskapet som står bak Bank-ID og BankAxept, skriver i Klassekampen, er Bank-ID konstruert slik at man ikke må dele identiteten med Tiktok eller Snapchat. Bank-ID er en velprøvd og effektiv metode for verifisering i full bruk. Å gjøre oss avhengig av en langtrukken implementering av EU-forordningen Digital Services Act er ikke veien å gå. Det er en blindgate. Vi slutter oss derfor helhjertet til Grünerløkka Arbeiderpartilag, som ikke vil «la våre barn ofres på EØS-avtalens alter».

Leder

Ærlig tale

Da Frankrikes president Emmanuel Macron 2. mars i år kunngjorde at landet skal utvide og styrke sitt atomvåpenarsenal, la han ikke fingrene mellom. «Hvis vi må ta i bruk vårt arsenal, fins det ingen stat, uansett hvor mektig, som kan beskytte seg», sa han fra et podium foran en enorm fransk atomubåt på militærbasen Île Longue. Bare én slik båt har større kraft enn summen av alle bombene som falt under andre verdenskrig og tusen ganger krafta til de første atombombene, fortalte presidenten. Samtidig inviterte han europeiske allierte med på en dialog om videre samarbeid. Ifølge Macron innebærer det deltakelse i avskrekkingsøvelser, koordinering av signalgiving eller også «konvensjonell deltakelse fra allierte styrker i våre kjernefysiske aktiviteter» og «midlertidig utplassering av elementer fra våre strategiske luftstyrker i allierte land». Man kan si mye om talen, men den framstår i det minste ærlig.

Mari Skurdal

Mis­for­stått avstraf­felse

Norge er 1 av 11 land som vil innføre felles europeiske tiltak for å gjøre det mye vanskeligere å utstede turistvisum til russiske statsborgere. Det kommer fram i et brev lagt fram under EUs innenriksministermøte i Luxemburg i går, der Norge deltok som del av Schengen-samarbeidet. Brevet, som er signert både av justisminister Astri Aas-Hansen og utenriksminister Espen Barth Eide, og som først ble omtalt av NTB, krever «en lang mer restriktiv og samstemt visumpolitikk i alle EU-land overfor russere». De begrunner dette både med Europas sikkerhet og ønsket om å presse Russland til å avslutte krigen i Ukraina. I underkant av en halv million russere fikk i fjor turistvisum til Schengen-området. De fleste av disse visumene ble utstedt av Frankrike, Italia og Spania. Aas-Hansen kaller tallene «dypt urovekkende».

Ole Øyvind Sand Holth

Dagen KI døde

Mandag ble en røff dag for KI-entusiaster. Dagen opprant med et dementi fra kjendisbladet Se og Hør, som i morgentimene hadde publisert et bilde som tilsynelatende viste Marius Borg Høiby plaskende i et oppblåsbart badebasseng i luftegården til Oslo fengsel. «Bildet sirkulerer nå i kriminelle kretser», het det i bildeteksten – noe som i seg selv kunne være en grunn til å granske motivet nærmere. «Høiby» hadde nemlig seks fingre, mens sidemannen var utstyrt med ei ekstra tå. Dette var likevel bare småtterier mot KI-blemma NRK avslørte samme ettermiddag: I boka «Lise vs. Gianni», utgitt på Cappelen Damm, er hele partier KI-generert, ja, noe av dialogen med chatboten er blitt stående igjen på boksidene som et dystert vitnesbyrd om hvordan dette «åndsverket» er blitt til. For sikkerhets skyld ble ukas første dag rundet av med enda en KI-flause: Under landskampen Norge–Sverige klarte TV 2 å omskrive nasjonalsangens «elsker, elsker det og tenker» til «elsker elsker deg deg.

Bendik Wold