Leder

Rentefallitt

Bjørgulv Braanen

Den europeiske sentralbanken (ECB) satte ned renta for sjuende gang på rad denne uka. Styringsrenta i eurosonen er nå på 2 prosent, mens den i Norge er på 4,5 prosent, selv om inflasjonen ikke er så forskjellig. Prisveksten i eurosonen er på årsbasis 2,7 prosent, mens den norske konsumprisindeksen steg 2,5 prosent fra april 2024 til april 2025. ECB har i likhet med Norges Bank et inflasjonsmål på 2 prosent. Norges Bank skal i tillegg bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache kan avvike fra inflasjonsmålet på 2 prosent hvis hensynet til de andre målene tilsier det.

«Ledigheten har gjort et nytt byks.»

Kontrasten mellom Den europeiske sentralbankens rentepolitikk og Norges Banks er stor. Den norske sentralbanksjefen har hevet renta 14 ganger, og et rentekutt lar fremdeles vente på seg, selv om det ikke er noen jappetid som må holdes i sjakk av høye renter. I en kronikk i Dagens Næringsliv spør LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad om hvor langt arbeidsledigheten skal opp før Norges Bank reagerer. Han viser til at ledighetstallene nå har gjort enda et byks, til 4,3 prosent. Det er 1,3 prosentpoeng høyere enn da rentehevingene startet våren 2022. Vi har nå 129.000 arbeidsledige. Det overordnete målet for den økonomiske politikken i Norge er full sysselsetting, og Norges Bank er i mandatet pålagt å bidra til at flest mulig er i jobb. Likevel forblir renta høy.

Bjørnstad peker på at når økonomien går godt, fungerer arbeidsmarkedet som en inkluderingsmaskin. Nå gjør det ikke det. Den innstrammende effekten av det særnorske rentenivået forhindrer at folk kan komme seg i jobb. Det gjelder særlig unge, ukrainere og folk i utsatte bransjer. Årsaken til at Norges Bank utsetter og utsetter et rentekutt, er en økonomisk tenkning som sier at en viss arbeidsledighet bidrar til å holde prisveksten nede. Men, som Bjørnstad påpeker, bremser den norske frontfagsmodellen lønns- og prisspiraler – også når ledigheten er svært lav. Derfor må vi ikke velge mellom stabil prisvekst og lav ledighet. I stedet for å ta hensyn til disse realitetene sverger mange finansanalytikere til sine økonomiske teorier. Den norske arbeidsledigheten har nå økt med nesten 50 prosent de siste tre årene, mens rentekuttet lar vente på seg. Når skal den skadelige dogmetroa ta slutt?

Leder

Kollektiv sikkerhet

Møtet i Det hvite hus mellom Donald Trump, Volodymyr Zelenskyj og europeiske ledere var preget av den samme smiskende, underdanige holdningen overfor den amerikanske presidenten, som har blitt varemerket for samhandlingen mellom dem, der det utveksles kongeinvitasjoner, konebrev og fjesk i det uendelige. Det gjenspeiler likevel det grunnleggende styrkeforholdet mellom Europa og USA, der europeiske land ikke er i stand til å sette makt bak egne sikkerhetsinteresser uten Washingtons militære oppbakking. Europa har gjort seg avhengig av USA. I det siste har europeiske medier svømt over av bitende, negative karakteristikker av Trumps fredsfølere. Han lar seg etter sigende trille rundt lillefingeren av Vladimir Putin. Det er blitt snakket om «fiaskoen i Alaska». Dagbladet skriver på lederplass at toppmøtet endte i «en ydmykende kapitulasjon og fiasko for USAs president».

Bjørgulv Braanen

Valgkamp med få saker

Så langt i valgkampen har det vært vanskelig å få øye på andre politiske temaer enn beskatning av personer med store formuer. Hvor er alle sakene som har vært så viktige i tidligere valgkamper? Det virker som det er vanskelig for partiene å få noe særlig trøkk på viktige saksfelt som utdanning, helse, velferd og arbeidsliv, og det til tross for at et regjeringsskifte vil påvirke disse områdene i stor grad. Får vi en borgerlig regjering etter valget, står vi foran en storstilt privatisering av skole og helsetjenester og en liberalisering av arbeidslovgivingen. Likevel er det liten oppmerksomhet rundt disse temaene i valgkampen til nå. Det er merkelig, for det er lite populært å kutte i velferdstjenester. Høyrepartiene har likevel fått sving på fortellingen om at staten er for rik. De får det til å høres ut som offentlig finansiert velferd struper Norge, og da er den nærliggende løsningen enkel nok: Vi må kutte.

Mari Skurdal

1–0 til Putin

Først lovte Donald Trump at han skulle skape fred i Ukraina i løpet av 24 timer. Så høynet han innsatsen: Krigen ville være over allerede før han flyttet inn i Det hvite hus. Ifølge CNN gjentok Trump dette løftet hele 53 ganger før han ble valgt. Nå har han residert i Det ovale kontor i 211 dager, og Vladimir Putins krigsmaskin gjør ingen tegn til å bremse. Det uttalte målet for fredagens toppmøte i Alaska var å hamre gjennom en avtale om umiddelbar våpenhvile, men heller ikke dét lyktes Trump med. Etter et overraskende kort møte med Putin – de spiste ikke engang lunsj sammen – var han plutselig enig med den russiske presidenten om at det er bedre «å gå direkte til en fredsavtale». Mange hadde fryktet at toppmøtet i Alaska ville ende som «et nytt München», altså at de to stormaktslederne skulle tvinge Ukraina til å avstå land for å sikre «peace in our time».

Bendik Wold