Leder

Rentefallitt

Bjørgulv Braanen

Den europeiske sentralbanken (ECB) satte ned renta for sjuende gang på rad denne uka. Styringsrenta i eurosonen er nå på 2 prosent, mens den i Norge er på 4,5 prosent, selv om inflasjonen ikke er så forskjellig. Prisveksten i eurosonen er på årsbasis 2,7 prosent, mens den norske konsumprisindeksen steg 2,5 prosent fra april 2024 til april 2025. ECB har i likhet med Norges Bank et inflasjonsmål på 2 prosent. Norges Bank skal i tillegg bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache kan avvike fra inflasjonsmålet på 2 prosent hvis hensynet til de andre målene tilsier det.

«Ledigheten har gjort et nytt byks.»

Kontrasten mellom Den europeiske sentralbankens rentepolitikk og Norges Banks er stor. Den norske sentralbanksjefen har hevet renta 14 ganger, og et rentekutt lar fremdeles vente på seg, selv om det ikke er noen jappetid som må holdes i sjakk av høye renter. I en kronikk i Dagens Næringsliv spør LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad om hvor langt arbeidsledigheten skal opp før Norges Bank reagerer. Han viser til at ledighetstallene nå har gjort enda et byks, til 4,3 prosent. Det er 1,3 prosentpoeng høyere enn da rentehevingene startet våren 2022. Vi har nå 129.000 arbeidsledige. Det overordnete målet for den økonomiske politikken i Norge er full sysselsetting, og Norges Bank er i mandatet pålagt å bidra til at flest mulig er i jobb. Likevel forblir renta høy.

Bjørnstad peker på at når økonomien går godt, fungerer arbeidsmarkedet som en inkluderingsmaskin. Nå gjør det ikke det. Den innstrammende effekten av det særnorske rentenivået forhindrer at folk kan komme seg i jobb. Det gjelder særlig unge, ukrainere og folk i utsatte bransjer. Årsaken til at Norges Bank utsetter og utsetter et rentekutt, er en økonomisk tenkning som sier at en viss arbeidsledighet bidrar til å holde prisveksten nede. Men, som Bjørnstad påpeker, bremser den norske frontfagsmodellen lønns- og prisspiraler – også når ledigheten er svært lav. Derfor må vi ikke velge mellom stabil prisvekst og lav ledighet. I stedet for å ta hensyn til disse realitetene sverger mange finansanalytikere til sine økonomiske teorier. Den norske arbeidsledigheten har nå økt med nesten 50 prosent de siste tre årene, mens rentekuttet lar vente på seg. Når skal den skadelige dogmetroa ta slutt?

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal