Den europeiske sentralbanken (ECB) satte ned renta for sjuende gang på rad denne uka. Styringsrenta i eurosonen er nå på 2 prosent, mens den i Norge er på 4,5 prosent, selv om inflasjonen ikke er så forskjellig. Prisveksten i eurosonen er på årsbasis 2,7 prosent, mens den norske konsumprisindeksen steg 2,5 prosent fra april 2024 til april 2025. ECB har i likhet med Norges Bank et inflasjonsmål på 2 prosent. Norges Bank skal i tillegg bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache kan avvike fra inflasjonsmålet på 2 prosent hvis hensynet til de andre målene tilsier det.

«Ledigheten har gjort et nytt byks.»

Kontrasten mellom Den europeiske sentralbankens rentepolitikk og Norges Banks er stor. Den norske sentralbanksjefen har hevet renta 14 ganger, og et rentekutt lar fremdeles vente på seg, selv om det ikke er noen jappetid som må holdes i sjakk av høye renter. I en kronikk i Dagens Næringsliv spør LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad om hvor langt arbeidsledigheten skal opp før Norges Bank reagerer. Han viser til at ledighetstallene nå har gjort enda et byks, til 4,3 prosent. Det er 1,3 prosentpoeng høyere enn da rentehevingene startet våren 2022. Vi har nå 129.000 arbeidsledige. Det overordnete målet for den økonomiske politikken i Norge er full sysselsetting, og Norges Bank er i mandatet pålagt å bidra til at flest mulig er i jobb. Likevel forblir renta høy.

Bjørnstad peker på at når økonomien går godt, fungerer arbeidsmarkedet som en inkluderingsmaskin. Nå gjør det ikke det. Den innstrammende effekten av det særnorske rentenivået forhindrer at folk kan komme seg i jobb. Det gjelder særlig unge, ukrainere og folk i utsatte bransjer. Årsaken til at Norges Bank utsetter og utsetter et rentekutt, er en økonomisk tenkning som sier at en viss arbeidsledighet bidrar til å holde prisveksten nede. Men, som Bjørnstad påpeker, bremser den norske frontfagsmodellen lønns- og prisspiraler – også når ledigheten er svært lav. Derfor må vi ikke velge mellom stabil prisvekst og lav ledighet. I stedet for å ta hensyn til disse realitetene sverger mange finansanalytikere til sine økonomiske teorier. Den norske arbeidsledigheten har nå økt med nesten 50 prosent de siste tre årene, mens rentekuttet lar vente på seg. Når skal den skadelige dogmetroa ta slutt?