Leder

Hjemkjøp

Bjørgulv Braanen

I går kom opplagstallene for første halvår 2025 for landets aviser fra Mediebedriftenes Landsforening. Kombinert med lesertallene som kom i forrige uke, gir de et stabilt inntrykk, men med store underliggende strukturelle utfordringer. De færreste abonnementsavisene har vekst i digital lesning, og papirandelen faller. Likevel leser fremdeles 23 prosent av befolkningen en papiravis daglig.

«Et hjemkjøp krever ­statlig medvirkning.»

Klassekampen fortsetter den mirakuløse framgangen i et turbulent mediemarked og får et rekordopplag på 36.524, en vekst på 5,6 prosent. Avisa er landets tiende største avis målt i totalopplag og den tredje mest leste papiravisa i Norge, etter Aftenposten og VG, med over 100.000 lesere daglig. Finansavisen, Fædrelandsvennen og VG øker, mens Dagens Næringsliv går tilbake. Blant de meningsbærende avisene holder Vårt Land stillingen, mens Nationen og Dagsavisen faller. Dagsavisen har nå et opplag på 14.036. Ukeavisa Dag og Tid kan notere seg for nok en pen framgang på 5 prosent til et opplag på 15.496.

I går lanserte kulturminister Lubna Jaffery (Ap) regjeringens nye strategi for ytringsberedskap, med en gjennomgang av infrastrukturen. Det er flere gode tanker der, men det er en grov forsømmelse at eierskap ikke tas opp, ettersom spredt eierskap er en forutsetning for mangfold. Strategien løfter heller ikke fram betydningen av god distribusjon av papiraviser over hele landet – til tross for at den nå er kritisk truet. Tidligere har Amedia og Schibsteds distribusjon blitt samlet i selskapet Helt hjem, eid av Schibsted. Men da konsernet ble delt, fulgte ikke distribusjonen med avisene, men havnet i børsnoterte Vend, tidligere Schibsted Marketplaces. Dette konsernet har nå bestemt seg for å selge Helt hjem til høystbydende. Om det finnes noen eiere som finner avisdistribusjon lønnsomt, er et åpent spørsmål, men for avisene er distribusjonen avgjørende. Derfor snakkes det nå om å stable et aviskonsortium på beina, som kan kjøpe selskapet for å sikre fortsatt distribusjon på norsk jord. Et hjemkjøp vil gi avisene tilbake kontrollen over egen ombæring. Skal dette lykkes, kreves det imidlertid betydelig statlig medvirkning. Grunnlovens § 100 pålegger staten å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. En grunnleggende forutsetning er at det fremdeles er mulig å distribuere aviser over hele landet.

Leder

Angrep, ikke forsoning

Donald Trumps USA er i ferd med å stramme skruen overfor opposisjonen generelt og venstresida spesielt. Det ble sørgelig klart under søndagens minnemarkering for Maga-influenser Charlie Kirk, som NRK valgte å direktesende i sin helhet. Talerstolen var ikledd seglet til den amerikanske presidenten, og en rekke av administrasjonens mest framtredende skikkelser talte: visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og ikke minst presidenten selv, Donald Trump. Hva som ligger bak drapet på Kirk, er fortsatt ikke fullt ut offentlig kjent, men det holder ikke Maga-leiren tilbake. De bruker drapet til å slå ned på politiske motstandere, og ikke bare retorisk.

Mari Skurdal

Feilslått «nøytra­litet»

Erika Bjerström hadde jobbet i SVT i 27 år da hun leverte oppsigelsen sin i fjor sommer. Hun hadde fått nok. Rolla som rikskringkasterens globale klimakorrespondent hadde gjort henne til en yndet prygelknabe for den svenske høyresida: I innboksen fikk hun nesten daglig påminnelser om at hun var SVTs «klimahore». Bjerström mottok drapstrusler, ble angrepet på T-banen og måtte utstyre seg med overfallsalarm. Etter hvert merket hun at hun heller ikke hadde sjefenes støtte, forteller hun i boka «Demokratin dör i hettan». Sakene hennes ble satt på vent, og det gikk ut befaling om at ordet «klima» burde unngås i overskrifter – det kunne skremme bort leserne.

Bendik Wold

Et angrep på uavhengige

Da den amerikanske visepresidenten JD Vance vikarierte for avdøde Charlie Kirk på hans podkast denne uka, rettet han skytset mot tidsskriftet The Nation, som siden 1865 har vært en progressiv stemme i USA. Vance anklagde publikasjonen for å rettferdiggjøre drapet på Kirk og hevdet, feilaktig, at det er finansiert av Soros-stiftelsen og velstående liberalere. Inntrykket han ønsker å etterlate, er at venstresida er på lag med de rikeste, ikke tåler ytringsfrihet og forsvarer politisk vold. USAs visepresident har åpenbart fått frekkhet som en nyttig nådegave fra guden han så hyppig viser til. For samtidig som han langer ut mot venstremedier, strammer hans egen politiske bevegelse inn muligheten for å ytre seg i USA. Maga-bevegelsen bruker Kirks død til å angripe venstresida og mediene.

Mari Skurdal