Leder

Hjemkjøp

Bjørgulv Braanen

I går kom opplagstallene for første halvår 2025 for landets aviser fra Mediebedriftenes Landsforening. Kombinert med lesertallene som kom i forrige uke, gir de et stabilt inntrykk, men med store underliggende strukturelle utfordringer. De færreste abonnementsavisene har vekst i digital lesning, og papirandelen faller. Likevel leser fremdeles 23 prosent av befolkningen en papiravis daglig.

«Et hjemkjøp krever ­statlig medvirkning.»

Klassekampen fortsetter den mirakuløse framgangen i et turbulent mediemarked og får et rekordopplag på 36.524, en vekst på 5,6 prosent. Avisa er landets tiende største avis målt i totalopplag og den tredje mest leste papiravisa i Norge, etter Aftenposten og VG, med over 100.000 lesere daglig. Finansavisen, Fædrelandsvennen og VG øker, mens Dagens Næringsliv går tilbake. Blant de meningsbærende avisene holder Vårt Land stillingen, mens Nationen og Dagsavisen faller. Dagsavisen har nå et opplag på 14.036. Ukeavisa Dag og Tid kan notere seg for nok en pen framgang på 5 prosent til et opplag på 15.496.

I går lanserte kulturminister Lubna Jaffery (Ap) regjeringens nye strategi for ytringsberedskap, med en gjennomgang av infrastrukturen. Det er flere gode tanker der, men det er en grov forsømmelse at eierskap ikke tas opp, ettersom spredt eierskap er en forutsetning for mangfold. Strategien løfter heller ikke fram betydningen av god distribusjon av papiraviser over hele landet – til tross for at den nå er kritisk truet. Tidligere har Amedia og Schibsteds distribusjon blitt samlet i selskapet Helt hjem, eid av Schibsted. Men da konsernet ble delt, fulgte ikke distribusjonen med avisene, men havnet i børsnoterte Vend, tidligere Schibsted Marketplaces. Dette konsernet har nå bestemt seg for å selge Helt hjem til høystbydende. Om det finnes noen eiere som finner avisdistribusjon lønnsomt, er et åpent spørsmål, men for avisene er distribusjonen avgjørende. Derfor snakkes det nå om å stable et aviskonsortium på beina, som kan kjøpe selskapet for å sikre fortsatt distribusjon på norsk jord. Et hjemkjøp vil gi avisene tilbake kontrollen over egen ombæring. Skal dette lykkes, kreves det imidlertid betydelig statlig medvirkning. Grunnlovens § 100 pålegger staten å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. En grunnleggende forutsetning er at det fremdeles er mulig å distribuere aviser over hele landet.

Leder

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.

Mari Skurdal

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Mari Skurdal

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Mari Skurdal