Leder

Hjemkjøp

Bjørgulv Braanen

I går kom opplagstallene for første halvår 2025 for landets aviser fra Mediebedriftenes Landsforening. Kombinert med lesertallene som kom i forrige uke, gir de et stabilt inntrykk, men med store underliggende strukturelle utfordringer. De færreste abonnementsavisene har vekst i digital lesning, og papirandelen faller. Likevel leser fremdeles 23 prosent av befolkningen en papiravis daglig.

«Et hjemkjøp krever ­statlig medvirkning.»

Klassekampen fortsetter den mirakuløse framgangen i et turbulent mediemarked og får et rekordopplag på 36.524, en vekst på 5,6 prosent. Avisa er landets tiende største avis målt i totalopplag og den tredje mest leste papiravisa i Norge, etter Aftenposten og VG, med over 100.000 lesere daglig. Finansavisen, Fædrelandsvennen og VG øker, mens Dagens Næringsliv går tilbake. Blant de meningsbærende avisene holder Vårt Land stillingen, mens Nationen og Dagsavisen faller. Dagsavisen har nå et opplag på 14.036. Ukeavisa Dag og Tid kan notere seg for nok en pen framgang på 5 prosent til et opplag på 15.496.

I går lanserte kulturminister Lubna Jaffery (Ap) regjeringens nye strategi for ytringsberedskap, med en gjennomgang av infrastrukturen. Det er flere gode tanker der, men det er en grov forsømmelse at eierskap ikke tas opp, ettersom spredt eierskap er en forutsetning for mangfold. Strategien løfter heller ikke fram betydningen av god distribusjon av papiraviser over hele landet – til tross for at den nå er kritisk truet. Tidligere har Amedia og Schibsteds distribusjon blitt samlet i selskapet Helt hjem, eid av Schibsted. Men da konsernet ble delt, fulgte ikke distribusjonen med avisene, men havnet i børsnoterte Vend, tidligere Schibsted Marketplaces. Dette konsernet har nå bestemt seg for å selge Helt hjem til høystbydende. Om det finnes noen eiere som finner avisdistribusjon lønnsomt, er et åpent spørsmål, men for avisene er distribusjonen avgjørende. Derfor snakkes det nå om å stable et aviskonsortium på beina, som kan kjøpe selskapet for å sikre fortsatt distribusjon på norsk jord. Et hjemkjøp vil gi avisene tilbake kontrollen over egen ombæring. Skal dette lykkes, kreves det imidlertid betydelig statlig medvirkning. Grunnlovens § 100 pålegger staten å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. En grunnleggende forutsetning er at det fremdeles er mulig å distribuere aviser over hele landet.

Leder

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.

Bendik Wold

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal