Leder

Angrep, ikke forsoning

Donald Trumps USA er i ferd med å stramme skruen overfor opposisjonen generelt og venstresida spesielt. Det ble sørgelig klart under søndagens minnemarkering for Maga-influenser Charlie Kirk, som NRK valgte å direktesende i sin helhet. Talerstolen var ikledd seglet til den amerikanske presidenten, og en rekke av administrasjonens mest framtredende skikkelser talte: visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og ikke minst presidenten selv, Donald Trump. Hva som ligger bak drapet på Kirk, er fortsatt ikke fullt ut offentlig kjent, men det holder ikke Maga-leiren tilbake. De bruker drapet til å slå ned på politiske motstandere, og ikke bare retorisk. I sin tale omtalte Trump Kirks morder som et «radikalt, kaldblodig monster». Han fortalte at Justisdepartementet allerede etterforsker nettverk av «venstreradikale gærninger» – og «vi vet hvem mange av dem er».

«Fakta har aldri distrahert Trump.»

Fra scenen sa mannen som i dag besitter verdens mektigste embete, at det er venstresida som står for mest politisk vold. Det står i sterk kontrast til tilgjengelig statistikk, men fakta har aldri distrahert Trump når han framfører sine budskap. Og nå bereder han grunnen for å gå etter «radikale og deres allierte i mediene». «Jeg hater mine motstandere, og jeg ønsker ikke det meste for dem», uttrykte presidenten. Trump antydet at det sto pengesterke aktører bak dem som er uenige med ham, og han sa at de som protesterer mot Trump og Kirk og deres støttespillere, bare er betalte agitatorer.

Under Trump har USA tatt en dypt urovekkende autoritær vending. Det republikanske partiet har blitt en kult som tror de er kalt av gud for å redde nasjonen, mens politiske motstandere beskrives som onde og farlige. Nå går staten etter det ene partiets fiender, og opposisjon knebles. I amerikansk historie har politiske drap tidligere blitt møtt med oppfordringer til forsoning, og slik kjenner vi det også fra Norge. Det vi er vitne til i dagens USA, er det motsatte. Mccarthyismen er på vei tilbake for fullt i amerikansk politikk. Kirk-minnestunden viste med all tydelighet at Maga-bevegelsen nå befester sin makt gjennom angrep på liberale og venstreorienterte amerikanere.

Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.