Leder

Angrep, ikke forsoning

Donald Trumps USA er i ferd med å stramme skruen overfor opposisjonen generelt og venstresida spesielt. Det ble sørgelig klart under søndagens minnemarkering for Maga-influenser Charlie Kirk, som NRK valgte å direktesende i sin helhet. Talerstolen var ikledd seglet til den amerikanske presidenten, og en rekke av administrasjonens mest framtredende skikkelser talte: visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og ikke minst presidenten selv, Donald Trump. Hva som ligger bak drapet på Kirk, er fortsatt ikke fullt ut offentlig kjent, men det holder ikke Maga-leiren tilbake. De bruker drapet til å slå ned på politiske motstandere, og ikke bare retorisk. I sin tale omtalte Trump Kirks morder som et «radikalt, kaldblodig monster». Han fortalte at Justisdepartementet allerede etterforsker nettverk av «venstreradikale gærninger» – og «vi vet hvem mange av dem er».

«Fakta har aldri distrahert Trump.»

Fra scenen sa mannen som i dag besitter verdens mektigste embete, at det er venstresida som står for mest politisk vold. Det står i sterk kontrast til tilgjengelig statistikk, men fakta har aldri distrahert Trump når han framfører sine budskap. Og nå bereder han grunnen for å gå etter «radikale og deres allierte i mediene». «Jeg hater mine motstandere, og jeg ønsker ikke det meste for dem», uttrykte presidenten. Trump antydet at det sto pengesterke aktører bak dem som er uenige med ham, og han sa at de som protesterer mot Trump og Kirk og deres støttespillere, bare er betalte agitatorer.

Under Trump har USA tatt en dypt urovekkende autoritær vending. Det republikanske partiet har blitt en kult som tror de er kalt av gud for å redde nasjonen, mens politiske motstandere beskrives som onde og farlige. Nå går staten etter det ene partiets fiender, og opposisjon knebles. I amerikansk historie har politiske drap tidligere blitt møtt med oppfordringer til forsoning, og slik kjenner vi det også fra Norge. Det vi er vitne til i dagens USA, er det motsatte. Mccarthyismen er på vei tilbake for fullt i amerikansk politikk. Kirk-minnestunden viste med all tydelighet at Maga-bevegelsen nå befester sin makt gjennom angrep på liberale og venstreorienterte amerikanere.

Leder

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.