Leder

Angrep, ikke forsoning

Donald Trumps USA er i ferd med å stramme skruen overfor opposisjonen generelt og venstresida spesielt. Det ble sørgelig klart under søndagens minnemarkering for Maga-influenser Charlie Kirk, som NRK valgte å direktesende i sin helhet. Talerstolen var ikledd seglet til den amerikanske presidenten, og en rekke av administrasjonens mest framtredende skikkelser talte: visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og ikke minst presidenten selv, Donald Trump. Hva som ligger bak drapet på Kirk, er fortsatt ikke fullt ut offentlig kjent, men det holder ikke Maga-leiren tilbake. De bruker drapet til å slå ned på politiske motstandere, og ikke bare retorisk. I sin tale omtalte Trump Kirks morder som et «radikalt, kaldblodig monster». Han fortalte at Justisdepartementet allerede etterforsker nettverk av «venstreradikale gærninger» – og «vi vet hvem mange av dem er».

«Fakta har aldri distrahert Trump.»

Fra scenen sa mannen som i dag besitter verdens mektigste embete, at det er venstresida som står for mest politisk vold. Det står i sterk kontrast til tilgjengelig statistikk, men fakta har aldri distrahert Trump når han framfører sine budskap. Og nå bereder han grunnen for å gå etter «radikale og deres allierte i mediene». «Jeg hater mine motstandere, og jeg ønsker ikke det meste for dem», uttrykte presidenten. Trump antydet at det sto pengesterke aktører bak dem som er uenige med ham, og han sa at de som protesterer mot Trump og Kirk og deres støttespillere, bare er betalte agitatorer.

Under Trump har USA tatt en dypt urovekkende autoritær vending. Det republikanske partiet har blitt en kult som tror de er kalt av gud for å redde nasjonen, mens politiske motstandere beskrives som onde og farlige. Nå går staten etter det ene partiets fiender, og opposisjon knebles. I amerikansk historie har politiske drap tidligere blitt møtt med oppfordringer til forsoning, og slik kjenner vi det også fra Norge. Det vi er vitne til i dagens USA, er det motsatte. Mccarthyismen er på vei tilbake for fullt i amerikansk politikk. Kirk-minnestunden viste med all tydelighet at Maga-bevegelsen nå befester sin makt gjennom angrep på liberale og venstreorienterte amerikanere.

Leder

Blind enighet

Senterpartiet bomma litt på avsatsen i sin kritikk av Faktisk.no forrige uke. Det er ikke ofte partier ber om at medier legges ned, og godt er det. Det er likevel all grunn til å diskutere sider ved faktasjekknettstedet, ikke minst om det, som det hevder, gjør befolkningen mer motstandsdyktig mot desinformasjon. Den påstanden gjentas jevnlig, uten noe form for belegg, og blir aldri ettergått kritisk. Det er ikke så rart, for nettstedet drives av omtrent samtlige store medieaktører i Norge: Schibsted, Aller Media, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia. De er skjønt enige om at prosjektet er storartet og får støtte av presseorganisasjonene.

God stemning

Landets største arbeidstakerorganisasjon, Fagforbundet – selve grunnstammen i den norske velferdsstaten – har landsmøte i disse dager. Den nye lederen, Helene Harsvik Skeibrok, som overtar for Mette Nord, som har ledet forbundet siden 2013, la i et intervju med Klassekampen denne uka vekt på at fagbevegelsen skal ha kontakt med alle på rødgrønn side: «Vi snakker ikke bare med ett parti. Vi har samtaler med alle partier, spesielt de fem på venstresida.» Fagforbundet kvitterte ut forbrødringsstrategien med å invitere Tonje Brenna (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Marie Sneve Martinussen (R), Kirsti Bergstø (SV) og Arild Hermstad (MDG) til en lengre samtale på landsmøtet i går. Det ble en svært så jovial seanse. Partiene var skjønt enige om at kommuneøkonomien måtte styrkes i statsbudsjettet for å sikre tjenestetilbud til innbyggerne over hele landet. Budskapet fra Vedum, Brenna og Martinussen – kanskje noe mer forbeholdent fra Bergstø og Hermstad – var at partiene i budsjettforhandlingene måtte konsentrere seg om det de sto sammen om.

Maga­fi­se­ring?

Kommunikasjonsrådgiver Sigurd Grytten, tidligere Ap-politiker og leder i Europabevegelsen, skriver i et innlegg på Altinget at Senterpartiet er «et klassisk høyrepopulistisk parti» – et parti som likner mest på Maga-bevegelsen av alle partier i Norge. Han frykter en gradvis overgang til autokrati hvis partiet får gjennomslag. Det sentrale illiberale premisset som Sp fremmer, er ifølge Grytten inndelingen i et oss og et dem. Han medgir at Sp ikke utpeker innvandrere som fienden, men partiet er desto farligere fordi «Oslo-eliten» og «Brussel-eliten» inngår i «fiendebildet». Dette er en overspent analyse, uten forståelse for arbeiderbevegelsens historie. Da arbeiderbevegelsen vokste fram, mobiliserte den breie grupper i det norske samfunnet i en felles kamp mot makthaverne, den politiske eliten og «ekspertene», som Tranmæl og Gerhardsen mente fremmet interessene til de privilegerte. Konstitueringen av et oss og et dem var et uttrykk for en samfunnsklasses konstituering som et subjekt i striden mot overklassen for større frihet og sosialt framskritt. Det er selvfølgelig tåpelig når Geir Pollestad lager karikaturer basert på hvor folk bor – av Oslo-folk som livsfjerne, kaffelattedrikkede hipstere.