Leder

Angrep, ikke forsoning

Donald Trumps USA er i ferd med å stramme skruen overfor opposisjonen generelt og venstresida spesielt. Det ble sørgelig klart under søndagens minnemarkering for Maga-influenser Charlie Kirk, som NRK valgte å direktesende i sin helhet. Talerstolen var ikledd seglet til den amerikanske presidenten, og en rekke av administrasjonens mest framtredende skikkelser talte: visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og ikke minst presidenten selv, Donald Trump. Hva som ligger bak drapet på Kirk, er fortsatt ikke fullt ut offentlig kjent, men det holder ikke Maga-leiren tilbake. De bruker drapet til å slå ned på politiske motstandere, og ikke bare retorisk. I sin tale omtalte Trump Kirks morder som et «radikalt, kaldblodig monster». Han fortalte at Justisdepartementet allerede etterforsker nettverk av «venstreradikale gærninger» – og «vi vet hvem mange av dem er».

«Fakta har aldri distrahert Trump.»

Fra scenen sa mannen som i dag besitter verdens mektigste embete, at det er venstresida som står for mest politisk vold. Det står i sterk kontrast til tilgjengelig statistikk, men fakta har aldri distrahert Trump når han framfører sine budskap. Og nå bereder han grunnen for å gå etter «radikale og deres allierte i mediene». «Jeg hater mine motstandere, og jeg ønsker ikke det meste for dem», uttrykte presidenten. Trump antydet at det sto pengesterke aktører bak dem som er uenige med ham, og han sa at de som protesterer mot Trump og Kirk og deres støttespillere, bare er betalte agitatorer.

Under Trump har USA tatt en dypt urovekkende autoritær vending. Det republikanske partiet har blitt en kult som tror de er kalt av gud for å redde nasjonen, mens politiske motstandere beskrives som onde og farlige. Nå går staten etter det ene partiets fiender, og opposisjon knebles. I amerikansk historie har politiske drap tidligere blitt møtt med oppfordringer til forsoning, og slik kjenner vi det også fra Norge. Det vi er vitne til i dagens USA, er det motsatte. Mccarthyismen er på vei tilbake for fullt i amerikansk politikk. Kirk-minnestunden viste med all tydelighet at Maga-bevegelsen nå befester sin makt gjennom angrep på liberale og venstreorienterte amerikanere.

Leder

Ansvar­lighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.