Leder

Misforstått mirakelkur

«Det er helt nødvendig med store skattekutt», sa Høyre-leder Erna Solberg til TV 2 i helga. Den tidligere statsministeren har lenge ivret for at landets formuende skal slippe skatt på aksjer, men nå har hun funnet en ny begrunnelse, oppdatert til dagens politiske situasjon. USAs president Donald Trump har som kjent skapt både sikkerhetspolitisk og økonomisk uro, og det mener Solberg gjør kutt i den norske formuesbeskatningen helt nødvendig. Skattekutt har blitt Høyres mirakelkur. Det er løsningen på de fleste samfunnsonder – nå også sikkerhetspolitikken. Ideen bak er at kutt i beskatning av nordmenns formuer gjør at de investerer mer, og det igjen vil komme resten av samfunnet til gode.

«Rikdom på toppen sildrer ikke ned.»

Et land som har prøvd denne oppskriften over lang tid, er USA. Der har manglende regulering av kapital og en globalisert verdenshandel gjort selskaper og deres eiere groteskt rike. Amerikanske selskaper utgjør en historisk stor andel av klodens aksjehandel, og de store teknologiselskapene utgjorde i desember aleine mer enn 14 prosent av markedsverdien til alle børsnoterte selskaper i verden. Ingenting av dette kommer vanlige amerikanere til gode. Amerikanere flest har ikke hatt reallønnsvekst på over fire tiår. Rikdom på toppen sildrer nemlig ikke ned. Og som vi har sett svært tydelig de siste månedene, brukes private formuer på å kjøpe politisk makt. Alliansen mellom de rikeste amerikanerne og det politiske etablissementet er ikke ny, men under Trump har den gått i en mer eksplisitt ytterliggående retning. Er svaret nå virkelig å jobbe for at store formuer skal vokse seg enda større på bekostning av fellesskapets demokratisk styrte pengesekk?

Svaret er selvsagt nei. I møte med de rikestes klassekamp ovenfra må vi verne om demokratiet vårt, regulere kapitalen og fordele velstanden på de mange. De politiske skiftene vi har sett i vestlige land de siste tiårene, henger tett sammen med stigende økonomisk ulikhet. Da er ikke svaret å øke gapet ytterligere. USA har nå testet ut hva som skjer når et knippe enkeltpersoner får tjene seg uforskammet rike. Det frister ikke å følge deres eksempel.

Leder

Forspilt mulighet

Barnehageforliket i 2003 ga kommersielle eiere rause tilskudd og frie tøyler til å etablere barnehager. I dag går ett av fire barnehagebarn i en kommersiell barnehage. Det har vært svært innbringende for eierne, som ifølge et anslag fra Telemarksforskning tok 11,2 milliarder kroner ut av barnehagene i perioden 2016 til 2021. Flere av dem har solgt barnehageeiendom til utenlandske aktører, samtidig som de har inngått avtaler som binder barnehagene til å leie lokalene tilbake til svært høye leiepriser. Støre-regjeringen åpnet for å regulere denne måten å sluse penger ut av barnehagene på da den la fram sitt forslag til endringer i barnehageloven i november 2023. Regjeringen foreslo også å sikre mer demokratisk styring over barnehagesektoren ved å gi kommunene mulighet til å stille egne krav til barnehagene i sin kommune, også de private, og til å bestemme hvor det skal kuttes barnehageplasser. I dag er det som regel kommunale barnehager som må legge ned dersom kommunen har for mange barnehageplasser.

Overhaling?

Et bilde fra 1983 viser amerikanske bilarbeidere gå løs på en Toyota med slegger. Det er lett å se at bildet er iscenesatt av fagforeningen United Auto Workers, for foran raseringen av den japanskproduserte bilen står et skilt med foreningens logo og krav: «If you sell in America, build in America». Globaliseringen var den gang i startfasen, og selskap tjente gode penger på å flytte produksjon til land hvor arbeidskrafta var billigere. For nyliberale økonomer går regnestykket i pluss for alle, fordi varene da skal bli billigere for forbrukerne, samtidig som profitten øker. Ideen var at bilarbeiderne i USA eller andre steder hvor industriarbeidsplasser forsvant, ville gå over til jobber innen tjenesteyting eller liknende. Det som har skjedd, er at reallønna for amerikanske arbeidere har stagnert.

Lurt å vente med ny lov

I påskeuka har en av Nordens ledende jurister innen konstitusjonell rett, professor ved Universitetet i Oslo Benedikte Moltumyr Høgberg, skrevet en rekke kritiske innsigelser til regjeringens forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven på Facebook. Loven gir regjeringen ekstraordinære fullmakter til å beordre sivilbefolkningen i Norge – deg og meg – til arbeid i tilfelle «krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Det går an å se for seg kriser hvor landet vil trenge flere hender i landbruket, i støttefunksjoner rundt forsvaret eller helsevesenet. Dagens beredskapslov gir allerede utvidede fullmakter til regjeringen under kriser, men det nye lovverket går lenger. Ifølge Høgberg er det mest problematiske at Stortingets kontrollfunksjon settes til side, og at det attpåtil kan skje ved kriser som er svært uklart formulert. Hva betyr det at Norges «sikkerhet er i fare»? Holder det at politiet anholder en terrorist eller at det skjer et kabelbrudd i Østersjøen? Sivlibeskyttelsesloven har vært gjennom både høring og en første behandling i Stortinget.