Leder

Misforstått mirakelkur

«Det er helt nødvendig med store skattekutt», sa Høyre-leder Erna Solberg til TV 2 i helga. Den tidligere statsministeren har lenge ivret for at landets formuende skal slippe skatt på aksjer, men nå har hun funnet en ny begrunnelse, oppdatert til dagens politiske situasjon. USAs president Donald Trump har som kjent skapt både sikkerhetspolitisk og økonomisk uro, og det mener Solberg gjør kutt i den norske formuesbeskatningen helt nødvendig. Skattekutt har blitt Høyres mirakelkur. Det er løsningen på de fleste samfunnsonder – nå også sikkerhetspolitikken. Ideen bak er at kutt i beskatning av nordmenns formuer gjør at de investerer mer, og det igjen vil komme resten av samfunnet til gode.

«Rikdom på toppen sildrer ikke ned.»

Et land som har prøvd denne oppskriften over lang tid, er USA. Der har manglende regulering av kapital og en globalisert verdenshandel gjort selskaper og deres eiere groteskt rike. Amerikanske selskaper utgjør en historisk stor andel av klodens aksjehandel, og de store teknologiselskapene utgjorde i desember aleine mer enn 14 prosent av markedsverdien til alle børsnoterte selskaper i verden. Ingenting av dette kommer vanlige amerikanere til gode. Amerikanere flest har ikke hatt reallønnsvekst på over fire tiår. Rikdom på toppen sildrer nemlig ikke ned. Og som vi har sett svært tydelig de siste månedene, brukes private formuer på å kjøpe politisk makt. Alliansen mellom de rikeste amerikanerne og det politiske etablissementet er ikke ny, men under Trump har den gått i en mer eksplisitt ytterliggående retning. Er svaret nå virkelig å jobbe for at store formuer skal vokse seg enda større på bekostning av fellesskapets demokratisk styrte pengesekk?

Svaret er selvsagt nei. I møte med de rikestes klassekamp ovenfra må vi verne om demokratiet vårt, regulere kapitalen og fordele velstanden på de mange. De politiske skiftene vi har sett i vestlige land de siste tiårene, henger tett sammen med stigende økonomisk ulikhet. Da er ikke svaret å øke gapet ytterligere. USA har nå testet ut hva som skjer når et knippe enkeltpersoner får tjene seg uforskammet rike. Det frister ikke å følge deres eksempel.

Leder

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.