«Det er helt nødvendig med store skattekutt», sa Høyre-leder Erna Solberg til TV 2 i helga. Den tidligere statsministeren har lenge ivret for at landets formuende skal slippe skatt på aksjer, men nå har hun funnet en ny begrunnelse, oppdatert til dagens politiske situasjon. USAs president Donald Trump har som kjent skapt både sikkerhetspolitisk og økonomisk uro, og det mener Solberg gjør kutt i den norske formuesbeskatningen helt nødvendig. Skattekutt har blitt Høyres mirakelkur. Det er løsningen på de fleste samfunnsonder – nå også sikkerhetspolitikken. Ideen bak er at kutt i beskatning av nordmenns formuer gjør at de investerer mer, og det igjen vil komme resten av samfunnet til gode.

«Rikdom på toppen sildrer ikke ned.»

Et land som har prøvd denne oppskriften over lang tid, er USA. Der har manglende regulering av kapital og en globalisert verdenshandel gjort selskaper og deres eiere groteskt rike. Amerikanske selskaper utgjør en historisk stor andel av klodens aksjehandel, og de store teknologiselskapene utgjorde i desember aleine mer enn 14 prosent av markedsverdien til alle børsnoterte selskaper i verden. Ingenting av dette kommer vanlige amerikanere til gode. Amerikanere flest har ikke hatt reallønnsvekst på over fire tiår. Rikdom på toppen sildrer nemlig ikke ned. Og som vi har sett svært tydelig de siste månedene, brukes private formuer på å kjøpe politisk makt. Alliansen mellom de rikeste amerikanerne og det politiske etablissementet er ikke ny, men under Trump har den gått i en mer eksplisitt ytterliggående retning. Er svaret nå virkelig å jobbe for at store formuer skal vokse seg enda større på bekostning av fellesskapets demokratisk styrte pengesekk?

Svaret er selvsagt nei. I møte med de rikestes klassekamp ovenfra må vi verne om demokratiet vårt, regulere kapitalen og fordele velstanden på de mange. De politiske skiftene vi har sett i vestlige land de siste tiårene, henger tett sammen med stigende økonomisk ulikhet. Da er ikke svaret å øke gapet ytterligere. USA har nå testet ut hva som skjer når et knippe enkeltpersoner får tjene seg uforskammet rike. Det frister ikke å følge deres eksempel.