Leder

Gamle kamper om igjen

På kort tid har alle blitt enige om at opprustning er det eneste riktige, koste hva det koste vil. Vel, nesten i hvert fall. For når det kommer til stykket, vil de fleste hente penger ved å kutte i budsjettposter de uansett er imot. Unge Venstre peker på sykelønnsordningen og dyre veiprosjekter. Disse kuttene smerter ikke Venstres ungdomsparti nevneverdig, for sakene er allerede programfestet politikk for inneværende periode. Også Unge Høyre og Senterungdommens foreslåtte kutt i klimatiltak passer godt overens med uttalt politikk. Bistandskutt vil de også ha, noe Sosialistisk Ungdom er imot. Voksenpartiene følger samme mønster: Fremskrittspartiet vil kutte i utgifter til klimatiltak, bistand og integrering – som før. Samtidig freder partiet egne, foreslåtte kutt i formuesbeskatningen. Alle synes enige om at vi trenger tøffe prioriteringer, men ser for seg saker som allerede er nedfelt i eget partiprogram.

«Mange passer nå på å ikke kaste bort en god krise.»

Den britiske statsministeren Winston Churchill skal ha oppfordret til å «Never let a good crisis go to waste». Og mange passer nå på å ikke kaste bort en god krise, men i stedet bruke den som brekkstang for å ri gamle kjepphester. Rødt-politiker Mímir Krístjansson skriver på Facebook at flere «misbruker frykten for Trump som ledd i en sjokkdoktrine for å snu opp-ned på norsk politikk». Han nevner alle som nå ivrer for å få Norge raskest mulig inn i EU. Det presenteres som en plutselig erkjennelse, skapt etter Donald Trumps mange krumspring og den nye usikkerheten rundt Natos sikkerhetsgaranti. I realiteten promoteres EU som den foretrukne nødløsningen av de samme menneskene som har vært tilhengere av unionen siden tidenes morgen.

Framover vil mer penger gå til opprustning av et nasjonalt forsvar. Det er likevel ikke slik at fregatter og tanks skal trumfe enhver annen prioritering. Den politiske uroa rundt oss krever at vi tar godt vare på det beste i Norge: felles velferd, sosial utjevning, sunn natur og demokratisk deltakelse. Kriseforståelsen pålegger oss mer nøkternhet enn vi er vant med, og det tåler vi godt. Men kaster vi om på selve samfunnskontrakten, blir dagens krise bare en av mange.

Leder

Cimabue

Så drev de naglene igjennom kjøttet som skalv og sitret, knyttet seg. Og klang av jern mot kobber reiste seg og sang. De slo. Men tonen sank, til den forødte seg taust i treet. De la sten til støtte ved foten. Og en siste moden gang bar treet frukt – det bar! Og frukten hang – uendelig forløst hang den og møtte seg selv befridd og fullbrakt og velsignet i frøet, fruktens frukt og hjerte. Se! En meter over dem hang den og lignet et menneske som, spikret til et tre, har senket hodet og som oppgir ånden. Mens naglen lyser som en sol i hånden. Fra diktsamlingen «Dikt» (1951).

Nasjonal sky

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anslo i 2023 at mer enn 80 prosent av beskyttelsesverdige data og systemer vil ligge i skybaserte løsninger innen ti år. Disse skytjenestene er eid og kontrollert av et fåtall amerikanske leverandører, som Google, Amazon og Microsoft. De er igjen underlagt amerikanske myndigheter og vil i en krise- og krigssituasjon – og lenge før det – kunne utnyttes til å gi en fremmed makt innsikt og påvirkningsmuligheter på norske data og applikasjoner og stoppe tjenester eller påvirke tilgjengeligheten av dem. NSM har konkludert med at manglende kontroll over viktige data kan svekke statens evne til å levere sentrale offentlige tjenester. Data som lagres, kan være alt fra personopplysninger, helsedata, finansielle data, styringssystemer for operasjonssentraler, eiendomsregister, valgsystemer og informasjon om infrastruktur- og transportsystemer. Manglende kontroll over datasystemene kan svekke Norges suverenitet og territorielle integritet. Innvendingene mot å bygge opp en nasjonal skytjeneste har vært kostnadene og teknologisk kompetanse, men først og fremst at risikoen er liten fordi skytjenestene kontrolleres av land vi har sikkerhetssamarbeid med, les USA – et argument Trumps inntreden i Det hvite hus har satt i sitt rette perspektiv.

En krig Trump ikke kan vinne

Før helga publiserte en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet en video på X. Den viser en tale Mao Zedong holdt til det kinesiske folket under Korea-krigen, der USA og Kina sto på hver sin side. Den kinesiske lederen sier i talen at han ikke vet hvor lenge krigen vil vare, fordi det er opp til det amerikanske lederskapet, men at Kina uansett «ikke kommer til å gi vike». Det er et klart og tydelig budskap fra lederskapet i Beijing om deres posisjon i den eskalerende handelskrigen med USA. Kina var resolutte i sitt svar da Donald Trump innførte nye tollbarrierer mot landet 2. april. Siden har de to stormaktene fortsatt å trappe opp de gjensidige tollsatsene til nivåer langt over 100 prosent – noe som i praksis stanser all handel mellom landene.