Leder

Kafkask klarering

Oslo politidistrikt mener Norges ordning for sikkerhetsklarering systematisk utelukker ansatte med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det kommer fram i et høringssvar Oslo-politiet har sendt Justisdepartementet, som i disse dager vurderer å klargjøre kriteriene for sikkerhetsklarering i loven. Det er VG som denne uka skriver om saken, og den er også fulgt av et intervju med Xander Redpey som mistet sikkerhetsklareringen i 2023. Da hadde han jobbet i Oslo-politiet i 17 år, mange av dem som spaner. Redpey flyktet fra Iran i 1986 og har ikke vært der siden. Han har avtjent verneplikt i Norge og blitt sikkerhetsklarert tre ganger tidligere. For to år siden fikk han altså avslag fra Sivil klareringsmyndighet, med begrunnelse i at kona var fra Mexico, som Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med. Han klaget, men fikk avslag – da hovedsakelig begrunnet med hans egen landbakgrunn. Nasjonal sikkerhetsmyndighet opprettholdt også avslaget, men denne gang endret begrunnelsen seg nok en gang. Nå var det igjen hans mexicanske kone som var årsak.

«Oslo-­politiet trenger brei sammensetning.»

Prosessen Xander Redpey har vært gjennom, kan ikke kalles annet enn kafkask. Bedre blir den ikke av at sønnen også har fått problemer med sikkerhetsklarering. Like før han skulle opp til førstegangstjeneste, fikk han beskjed om å ikke stille. Han ble ikke klarert fordi faren er født i Iran. Slik holdes lovlydige borgere med lang fartstid i landet utenfor sentrale posisjoner i samfunnet, og det uten at begrunnelsene engang er godt fundert – og heller ikke mulige å få detaljerte forklaringer på. Redpey er i dag talsperson for personer i politiet med klareringsutfordringer, et verv som vitner om at dette er et problem for flere enn ham. Ikke minst er det et problem for Norge. Et flerkulturelt land kan ikke holde innvandrerbefolkningen unna visse typer jobber, enten det er ut fra uklare skjønnsmessige vurderinger eller stivbeinte regler om kontakter i land uten sikkerhetssamarbeid. Ikke minst trenger Oslo-politiet en brei sammensetning, for å sikre legitimitet og kunnskap om hovedstadens mangfoldige befolkning. At klareringsproblemene fortsetter nedover i generasjonene, er ekstra ille. Dette må ordnes opp i raskt.

Leder

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.

Eksklusjon av Rustad?

Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut. La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU.