Rødts standpunkt til krigen i Ukraina og det tilknytta Nansenprogrammet har bundet Rødts ledelse på hender og føtter som fredsparti. I en krig hvor Natos tidligere generalsekretær gjorde seg herostratisk berømt med utsagnet «våpen er veien til fred», har ikke Rødt på noe tidspunkt bestridt dette standpunktet. Aldri har så vidt jeg har lagt merke til Bjørnar Moxnes kritisert eller polemisert mot Stoltenberg eller hans like våpengale etterfølger Mark Rutte – som nylig har annonsert nye økninger av tidligere Nato-krav om to prosent av BNP til militære formål. Nå er det åpenbart for enhver at Nato-strategien har spilt fallitt og det går mot forhandlinger om våpenhvile. Så hvordan skal allmennheten oppfatte de eventuelle nyanser som måtte være mellom «våpenveien» til fred og Rødts alternative fredsvei?